Kommentar

Politisk kommentator Aslak Bonde går voldsomt ut mot Olav Versto i Morgenbladet for en kommentar Versto skrev i VG denne uken om muslimenes sivilisatoriske etterblivenhet som årsak til terror. Bonde advarer Versto «mot konsekvensene» hvis han ikke angrer og gjør bot.

Sjefredaktør Bernt Olufsen må si klart og tydelig om han mener det er riktig å la en prominent kommentator fortelle det norske folk at den «islamistiske selvmordsbomberen er et resultat av den muslimske tilbakeståenhet i forhold til Vesten». Hvis man mener det er riktig, må han ta ansvar for de mulige konsekvenser.

Konsekvenser kan være så mangt: Bonde mener, med ekvivalensens grep, at hvis Versto kan generalisere, kan muslimene også. Det kan gi ubehagelige konsekvenser. Man kan tolke «konsekvenser» som en indirekte trussel. Det kan f.eks. gå Versto som Lars Vilks. Han har selv bedt om det.

Det var samme linje Jonas Gahr Støre kjørte overfor Vebjørn Selbekk. Det er i det hele tatt det offisielle Norges syn på ytringsfrihet i forhold til islam.

Dette illustrerer noe vesentlig ved den politisk korrekte holdningen: Den forveksler andres tanker med sine egne, og tror at deres egen fortolkning er den enest mulige. De fatter ikke at det finnes andre måter å se verden på. Slik sett er de selv på vei inn i en enveiskjørt gate som blir stadig smalere.

Det skumle er at disse angrepene kommer samtidig med selvmordsbomberen i Stockholm. Det sier noe om potensialet for vold. Bonde bruker verbal vold, og det skaper et bestemt klima.

Man kan si mye om både Versto og Lars Vilks, men de har aldri krevd noens hode på et fat.

Bonde avkrever sjefredaktør Olufsen et svar: Står han inne for Verstos tanker, hvis ikke bør han markere avstand.

Det er da det er grunn til å stille spørsmålet om VGs ansvar. Sjefredaktør Bernt Olufsen trenger ikke å være enig med sine egne kommentatorer, men det er han som har ansvar for at de får lov til å ytre seg i avisen. Det er også han som må vurdere om Verstos kommentar i kombinasjon med avisens nyhetsjournalistikk – kan bidra til at offentligheten blir negativ til, eller redd for, muslimer.

Man må spørre: Hvordan kan man unngå det, i disse tider? Er det ikke hendelsene som gjør folk redde? Bonde synes å mene at det er Versto. Eller er det noe annet? Mener han at det er VGs fordømte plikt å helle olje på vannet og dempe frykten ved å underspille trusselen?

Det er ikke vanskelig å se at mediene er forvirret og ikke helt vet hvordan de skal gripe tingene an. Men noen vil ha sensur, de mener de gjør det i den gode saks tjeneste.

Bonde har en oppfatning av muslimenes situasjon i Vesten som det er vanskelig å kjenne igjen.

Den muslimske leder som ikke aktivt tar avstand fra terror og hellig krig, får nå straks mikrofonene rettet mot seg. Bare det å tilhøre en muslimsk menighet kvalifiserer i noen miljøer til at man får spørsmål om hvordan det føles – underforstått at den svenske bombemannen står dem nærmere enn oss.

Jeg vil si stikk motsatt: Det samfunnsklimaet Bonde og hans likemenn har skapt, gjør det svært vanskelig å stille slike spørsmål. Journalistene går som katten rundt grøten. Shazia Sarwar har begynt i TV 2, hun intervjuet Mohammed Usman Rana midt på Karl Johan. Rana fikk fremføre sin bagatellisering og bortforklaring av terroren uten å få et eneste kritisk spørsmål. ubehagelige er mediene!

Hvilke forferdeligheter er det Versto bringer til torgs? Det er Samuel Huntington og Hans Magnus Enzensbergers tanker: Møtet med det overlegne Vesten fremprovoserer den radikale taper.

Dette er etterhvert velkjente og aksepterte tanker, men ikke i Norge. I den norske debatten skal slike tanker forvises. Folk som sier slikt er beyond the pale, hinsides det gode selskap. Bonde er politi- og vaktmann. Han ønsker å statuere et eksempel.

«Den svenske bombemannen står dem nærmere enn oss». Ja, selvsagt gjør han det.

Bonde siterer Europol-statistikken som Stavanger Aftenblad slo opp og Aftenposten også trykket: En forsvinnende liten del av terroren i Europa skyldes muslimer.

Også Harald Stanghelle har brukt denne statistikken. Det er bad faith-journalistikk. Stanghelle vet bedre, men det passer inn i hans kram. Statistikken er brukbar til å spre forvirring, og hensikten er oppnådd. «Er ikke Europol til å stole på, kanskje?»

Selv FFI-forsker Brynjar Lia synes det renner over og sier at konsekvensene av islamistisk terror er ganske annerledes enn baskernes eller de korsikanske separatistenes.

En kommentator på document.no hadde noe enda mer oppklarende å tilby:

Magnus Ranstorp, som er terrorekspert ved CATS, chattet for to dager siden med leserne på DN. Her er hva Ranstorp skriver om Europol-statistikken som det er så populært å vise til i venstrekretser (og som altså brukes på en slik misvisende måte av Stavanger Aftenblad):

«josef: Jag har hört att det har utförts 200 terrordåd i världen i år och bara en väldigt liten andel har utförts i islams namn. Stämmer detta och isånnafall varför en sådan hysteri när ett bombdåd är kopplad till islam och inte annars?

Magnus Ranstorp: Alla vansterdebattorer har en tendens att dra fram Europol:s statistik kring terrorhotet i Europa (finns pa natet och heter TE-SAT rapporten) som bevis for att islamistiska terrorismen ar overdriven. Tva fel med detta: Storbrittanien rapporterar inte in statistik (och de har over 235 terror domda; de senaste 10 aren har de haft 20 planerade terrordad (inkl. London 2005) varav 8 var riktigt allvarliga och 6 av dessa hade kopplingar till Pakistan) och statistiken visar inte avvarjda dad (eftersom man ocka gar in polisiart tidigare). Denna typ av argumentation ar totalt missvisande och tyvarr dras den ofta upp i debatten att det inte finns nagot terrorhot. 11:13, 13 december 2010»

Kulturkampen skjer mellom fronter som står stadig lenger fra hverandre, men bare den ene siden bortforklarer vold og terror på en måte som gjør at de selv blir aggressive og truende. Det lover dårlig.

Hva mener VG?
Skal muslimer svare for terrorisme, må redaktører svare for kommentatorer: Er VGs sjef for eller imot Olav Versto?

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også