Av Camelot

”Jeg ønsker alle terrorister til helvete. Det er alt jeg har å si.” Spørsmålsrunden ”Fem på gaten” er ikke som den engang var. Når berlinere blir spurt om de tenker på terrorfaren og om de griper til særskilte tiltak i hverdagen etter de siste ukenes oppjustering av terrorfaren, sier de fleste at de ikke lar det styre livene deres. ”Hva skal vi ellers gjøre? Sitte hjemme?”

Selv om befolkningen i Tysklands hovedstad oppfører seg mer eller mindre som normalt, er det ikke lenger normale tilstander som hersker på stasjoner, flyplasser, kollektivtrafikk og offentlige plasser. Politi bevæpnet med maskinpistoler og hunder er å se overalt, og betjentene i storbyene har allerede fått beskjed om at ingen søknader om juleferie vil bli innvilget. På alle tidsanvisningsskjermer på U- og S-Bahn bes publikum om å melde ifra dersom de ser forlatte kofferter på perrongen eller i toget. Tilfeldige personer blir stanset og bedt om ID, andre blir ”ofre” for grundig ransakelse av uniformert politi. Politipresidenten har sagt vi er på ”nivå 9 av 10 mulige”. Samtidig kommer det iherdige oppfordringer fra kansler Angela Merkel og innenriksminister Thomas de Maizière om å ”ikke få panikk”. Det er ikke lett å komme med advarende formaninger, og samtidig forsøke å berolige befolkningen i samme setning. Livet i dagens tyske storbyer er plutselig blitt et liv i en følt unntakstilstand.

Særlig tydelig ble det forrige uke, da Berlins innensenator Dr. Ehrhart Körting gikk ut offentlig og ba folk om å denunsiere naboer dersom disse oppførte seg mistenkelig, om det var unormalt stor trafikk ut og inn av leiligheter og hvis disse snakket arabisk eller annet liknende språk. Utsagnet ble selvfølgelig tolket som at man skulle tyste på alle muslimske naboer, og slikt kommer man ikke unna med. Det varte da heller ikke mange dagene før han måtte unnskylde seg for upresist språkbruk, til tross for at poenget med det han sa følger en fullstendig forståelig logikk. Bor du i en bygård hvor naboleiligheten beboes av folk som ”snakker arabisk eller et annet liknende språk”, og det vandrer dusinvis av menn ut og inn, ville antakelig de fleste ha følt en viss uro. Og budskapet hans kom jo tross alt frem, og dét dobbelt opp, takket være den påfølgende debatten.

Bakgrunnen for hele den nye alarmtilstanden er konkrete uttalelser fra en ”tidligere sympatisør av al-Qaida” som nå sitter i forvaring hos politiet. Ifølge mannen skal flere islamister ha tatt seg til Tyskland for seks til åtte uker siden, med våpen fra Balkan, og planlegger nå et større angrep i Europas hjerte. Den ene skal bære stridsnavnet ”Abu Mohammad”, den andre er angivelig tysk-tyrkisk fra Berlin. I tillegg skal enda flere av ulik etnisk bakgrunn være involvert, ifølge vitnet. Grunnen til at de tyske myndighetene tar opplysningene så seriøst, er at kriminalpolitiet også har fått liknende meldinger fra FBI og at disse var meget konkrete. Innenriksminister de Maizière har vanligvis vært en sindig mann som for bare seks uker siden sa at ”det finnes ingen grunn til å rope alarm” og som har behandlet alle tidligere meldinger med varsomhet, av frykt for å skremme befolkningen. Når han nå uttaler seg i såpass sterke ordelag, er det grunn til å ta det alvorlig.

Nylig ble Riksdagen stengt for publikum av frykt for et Mumbai-liknende angrep, til tross for at sikkerhetstiltakene allerede var meget strenge. Parlamentet er på mange måter et symbol på det samtyske demokratiet. Den store glasskuppelen ble bygget i forbindelse med oppussingen av bygget etter at Berlin igjen ble hovedstad, og folket kan fra toppen av den se rett ned på parlamentsmedlemmene som sitter i plenumssalen. Det tyske demokratiet skal være gjennomsiktig og de folkevalgte skal hele tiden føle seg iakttatt av borgerne, er budskapet. Riksdagen er sogar åpen frem til midnatt hver dag; dette er folkets hus, og ingen andres. Nå har institusjonen altså gjerdet seg inne av frykt for islamske terrorister. 1-0 til islamistene?

Samtidig opplever Berlins muslimer en stadig mer mistenkeliggjort hverdag. Sist fredag ble enda en moskee forsøkt satt i brann med en propanflaske. Forsøket mislyktes fullstendig, og blir ikke offisielt satt i sammenheng med terrortrusselen som henger over byen. I stedet skylder man på økende aktivitet i høyreekstreme miljøer, men det er vel heller vanskelig å ikke se noen sammenheng her. Uansett, det er mange stemmer som hevder at historien er på vei til å gjenta seg, og det er nok ikke tilfeldig at Det jødiske sentralrådet er av de første som går ut og fordømmer forsøket.

Det er med andre ord anspente tider i Tyskland om dagen, og dét i en tid da julemarkedene åpner og kjøpesentrene er på vei til å fylles til randen av mennesker. Om meldingene som kommer er til å stole på eller ikke, er naturlig nok uvisst. At Berlins befolkning ikke kommer til å holde seg hjemme er derimot helt sikkert. ”Da har de jo allerede vunnet”, sier de. ”Den sjansen får vi bare ta.”

Camelot er pseudonym for en nordmann som bor og arbeider i Berlin

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂