Dette bildet er historisk. Biermann, Böll og Walraff. Ikke Joschka Fischer eller Andreas Baader. De to siste er to alen av samme stykke, den ene opportunist og karrieremaker, den andre narsisstisk nihilist. Begge dele rommet radikalismen på 60-tallet. Og så fantes det en annen radikalisme, den som Biermann representerte, og Böll og Walraff. Den er […]

Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Arkiverte artikler er forbeholdt abonnenter.