VG og andre media har i dag kjempeoppslag om personer i forsvarsledelsen som er opprørte over det de mener er uakseptable holdninger hos norske soldater som tjenestegjør i Afghanistan, hvilket er fremkommet i magasinet Alfa. Det skal blant annet være bruk av ikke tillatte symboler på uniformen samt uttalelser om at det er bedre å krige enn å ha sex som har avstedkommet ledelsens reaksjon.

Det er et så enormt misforhold mellom forsvarsledelsens offentlige hysteri og de feil soldatene måtte ha begått, at den egentlige skandalen er ledelsens illojalitet, inkompetanse og manglende dømmekraft.

Bruk av forbudte symboler er selvsagt galt, men er ikke det tross alt en nokså bagatellmessig overtredelse man utmerket godt kunne ha tatt på kammerset? Uten å lage en kjempeskandale som bryter ned både kampmoralen og det som ved et mirakel måtte finnes av tillit mellom de stridende soldatene og ledelsen?

Hva angår den oppgløddheten som overgår den seksuelle, er det fristende å stille spørsmålet: Er det noen av personene med all denne rettferdige harme som overhodet har stridserfaring? Er det noen av dem som forstår hvor lavt det oppfattes at de sitter der bekvemt i sine lenestoler og spytter på folk som risikerer livet for å utføre oppdrag deres egen organisasjon har gitt dem? Og er det noen av dem som innser at de selv til syvende og sist er er ansvarlige for hva de menige medlemmene av organisasjonen deres foretar seg?

Jeg er redd svaret er negativt på alle tre spørsmål. Faremo og de andre som har båret ved til pressens bål burde derfor gå av, helst med pensjon, slik at deres manglende lederegenskaper ikke kommer til å gå utover sakesløse personer i andre organisasjoner.