Feature

Sverigedemokratene reklamefilm er spekulativ, sies det, men ikke mer spekulativ enn virkeligheten innbyr til. Burkaer og niqab er potente symboler. Hvorfor skulle ikke politikere benytte dem i en valgkamp? De etablerte partiene og mediene er rystet. Men er det ikke det de selv driver med hver eneste dag? Vrir på tingene. Fortier dem, kaller dem noe annet. En som leser historien om skolen hvor de mannlige elevene dikterer hvor jentene skal sitte i klassen, lurer på om det er et surrealistisk teaterstykke. Det er ikke det. Svensk elite tør ikke tematisere hva som foregår i deres eget land. Ei heller kunstnere og kommentatorer. At innvandrere kan diktere opphevelse av kjønnslikhet i svensk skole er som en fabel fra et annet univers. Men det er hverdag i dagens Sverige. Kan man da være overrasket over at et parti på utsiden benytter disse symbolene?

Lena Sundstrøm ble intervjuet på Al Jazeera og var rystet. Hunn sa det andre sier: filmen var laget som en provokasjon, for at den skulle bli stoppet, slik at SD fikk oppmerksomhet og sympati som offer. Kan være. Men så? Hvorfor ble den stanset? Fordi den var uetisk? Men er myndighetene noe mindre uetiske? Det er det store spørsmålet velgerne skal svare på 19. september og stadig flere synes å mene nei.