Sakset/Fra hofta

Av Roy Vega

Bilder sier mer enn ord. Begrep som «nødhjelp» og «hjelpesendinger» er i ferd med å gå inn i en ny dimensjon, om vi skal tro dagens rikt illustrerte medieoppslag. Fredsaktivister er nemlig ikke hva de en gang var. Nå stiller de med jernstenger, molotov-coctails, steiner og annet høyst krigersk materiell, og seiler rett inn i frontlinjen som aktør. Alt var så mye bedre da ledende kadre under den diffuse, udefinerte freds merke vandret rundt i København og Oslo under praktfulle slagord fra det Moskva-baserte Verdensfredsrådet og assosierte Norske fredskomiteen, selv om vi også da kunne tvile på de edle motivene – operasjonelt sluset gjennom KGBs og NKPs sekretariater; for så vidt som det hele uavlatelig både retorisk og semiotisk tippet i Moskvas favør hva atombomber og fred angikk. I dag er perspektivet flyttet til Midtøsten, nok en gang, og ikke så uventet er det ideologiske frender, islamistene, som blir tilgodesett. Så lenge de dæljer til i riktig retning, altså vekselvis mot vestlige mål og jøder. Sistnevnte er som kjent tradisjonell støtpute for det som kan krype og gå av totalitære avskygninger; om dystre, muslimske kalifater avløser proletariatets diktatur i målområdene for et stakket stund er hovedlinjene de samme. Midt oppe i dette risikerer venstresiden rett og slett å gå tom for ledestjerner, og i en slik erkjennelse bør utviklingen – eller innviklingen – i og rundt Gaza og islamistene følges videre.

Dagens VG-oppslag med krigerske fredsaktivister på vei til sine venner i Hamas og på Gaza med grumsete hjelpesendinger og hevede jernstenger, gir dissonans. Vi aner tendens til oppflisinger på venstresiden i norsk politikk, da det er stadig flere som begynner å føle seg uvel i møte med nye helter i Midtøsten, som Hamas, Hezbollah og det iranske lederskap i sin alminnelighet. Denne nidkjærheten som stadig oppvises blant revolusjonære svermere, i forhold til alt vondt som kan ramme jøder og Israel, og tilhørende selektiv humanisme i islamistisk favør, tærer på kreftene. Nå er det vanskelig med nyrekruttering, og gammelkommunistene blir stadig mer synlige, på sikker vei inn mot sin livsaften, etter hvert som livets klokke får langt høyere klang enn bjellene i Peking og Moskva. Slikt blir det eksistensielle problemer av, og vi vil tro at dagens VG-oppslag nok blir til nok en nedtur i sakenes anledning.

Roy Vega

VG: Nye bilder fra Gaza-skipet: Aktivister sto klare til å angripe

Les også

-
-
-
-
-