Nytt

Ingen foreldre til jenter og kvinner i risikogrupper for kjønnslemlestelse har takket ja til tilbudet om frivillig underlivssjekk.

Tiltaket ble lansert i 2008 av daværende helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) og barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt som et ledd i kampen mot kjønnslemlestelse. Undersøkelsen er frivillig, men Huitfeldt gjorde oppmerksom på at dersom tilbud eller underlivsundersøkelse ikke ble benyttet, måtte helsepersonell vurdere hvorvidt opplysningsplikten til barnevernet eller avvergelsesplikten skulle inntre

I løpet av høsten 2009 og våren 2010 er ordningen med frivillig underlivsundersøkelse blitt innført gjennom skolehelsetjenesten i Lier og Drammen og i enkelte bydeler i Oslo.

På et dialogmøte om regjeringens arbeid mot kjønnslemlestelse 26. mai kom det fram at ingen av dem som hadde fått invitasjon til undersøkelsen hadde takket ja til tilbudet.

Helsedirektoratet bekrefter opplysningene, og legger til at man ennå ikke har gitt tilbudet til alle som er nevnt i den rødgrønne regjeringens vedtak. I regjeringens vedtak fra 2008 heter det at prøvetiltaket med frivillige undersøkelser skulle gjøres permanent og landsdekkende fra 1. januar i år, men dette er nå blitt utsatt.

Hvorfor har ingen foreldre samtykket i å la barna sine undersøkes?

Advokat Thomas Wyller ser ikke bort ifra at det har en sammenheng med at foreldrene som får tilbudet, som i første rekke kommer fra afrikanske land som Somalia og Gambia, allerede har lav tillit til helsevesenet og myndighetene. Wyller har representert somaliske foreldre, som har opplevd at barna deres er blitt utsatt for tvangsundersøkelse beordret av politi og barnevern, uten at de har samtykket, eller at undersøkelsen har påvist kjønnslemlestelse. Det har ikke lyktes Klassekampen å få en full oversikt over antallet slike tvangsundersøkelser. Tallene som har versert i media har variert fra 30 til 50. Wyller mener dette uansett skaper mye uro i miljøer som er relativt små.

– De føler seg stigmatisert som gruppe, sier Wyller og legger til at mange også er redde.

– Jeg tror mange takker nei til en slik undersøkelse, fordi de har liten kunnskap om et moderne helsevesen, og ikke vet hva dette går ut på, sier han.

Jordmor ved Ullevål sykehus, Sara Kahsay, som står bak initiativet til en poliklinikk for behandlig av kjønnslemlestede kvinner, er blant dem som gjennomfører slike underlivsundersøkelser. Hun forteller at det er tilnærmet umulig å få barn til å ligge stille når foreldrene ikke er tilstede. Kahsay mener det er avgjørende med et godt samarbeid med familiene å bekjempe det overgrepet kjønnslemlestelse er.

– Vi kan ikke overkjøre foreldrene. Det er de som har ansvaret for barna, og det er de som avgjør om barna skal omskjæres eller ikke. Vi kan ikke vinne denne kampen uten foreldrene, sier hun til Klassekampen.

I likhet med Wyller tror hun at de tvungne undersøkelsene har svekket tilliten til helsevesenet, og kan ha medvirket til at foreldre har takket nei til de frivillige undersøkelsene. Selv har hun bakgrunn fra Eritrea og har snakket med mange fortvilte foreldre.

– De opplever undersøkelsene som frivillig tvang, sier Kahsay.

Leder for OMOD (Organisasjonen mot offentlig diskriminering) Akhenaton de Leon har bedt Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere underlivsundersøkelser opp mot diskrimineringslovverket. Han håper imidlertid at det «verste hysteriet rundt kjønnslemlestelse» har gitt seg, og at norske myndigheter nå vil etterspørre mer kunnskap før de innfører drastiske tiltak.

– Jeg opplever at vi nå er i en justeringsfase. De ti siste årene er det blitt brukt flerfoldige millioner på å bekjempe omskjæring, samtidig som vi ikke har noen funn på at det skjer i Norge. Det er ingen tvil om at søkelyset på problemet har hatt en forebyggende effekt, men mange politikere ser ut til å ha glemt at vi lever i en rettsstat, sier de Leon.

De Leon har ellers ikke noen forslag om hvordan myndighetene skal skaffe seg den kunnskapen han mener de har behov for.

Klassekampen: Ingen ville bli sjekket