Sakset/Fra hofta

Nedgraderingen av Spanias kredittverdighet skyldes at ratingbyrået Fitch ikke tror den politiske håndteringen av krisen vil forbedre landets finansielle situasjon. Og forklaringen på det er enkel: Zapateros innstramningspakke oppfattes som lite annet enn et skippertak, ikke en løsning på fundamentale problemer. Det kan pynte på budsjettbalansen på kort sikt, men ramme den økonomiske veksten ytterligere på noe lengre sikt. Hvilket er en dårlig idé siden bedre økonomi er en forutsetning for bedre finanser.

Innstramninger innebærer nemlig i likhet med skatteøkninger at penger tas ut av omløp, hvilket betyr at bedrifter og privatpersoner kan se seg nødt til å bli mer sparsommelige, noe som til syvende og sist rammer hele økonomien.

Massive kutt som gjennomføres hurtig vil dessuten skje uten anvendelse av særlig detaljerte, fornuftige kriterier. Dermed risikerer man delvis å ramme fornuftige aktiviteter som er til gode for økonomien, mens sløsing kan få fortsette i uproduktive etater med mektige politiske forbindelser.

Endelig foreligger ingen langsiktig plan for hvordan økonomien kan bringes på fote gjennom strukturelle tiltak.

Og Spanias problemer kan fort bli andres problemer også: I hele Sør-Europa finnes det et stort produktivt potensial som aldri realiseres pga. for mye byråkrati, et byråkrati bestående av personer som ikke er interessert i at deres egne etater slankes, og hvis stemmer kan kjøpes. Så mens et nytt foretak kan startes opp raskt og til lave kostnader i Nord-Europa, innebærer bedriftsetablering i Sør-Europa masse utlegg og en enorm papirmølle. Ofte står det juridiske hindringer i veien som er ment til å avverge svindel, men som helst har den effekt at ærlige personer avstår fra å drive forretninger, mens de uærlige søker seg til den svarte økonomien, dvs. lover og forskrifter har motsatte virkninger av de tilsiktede.

Et annet hinder er de sterke lobbygruppene som ivaretar juridiske eller de facto monopoler i bransjer hvor det burde ha vært konkurranse. Gitt at deres politiske innflytelse er stor, er det lite håp om at reformene kommer der hvor de trengs mest.

Inntil motet, klokskapen, viljen og handlekraften inntar den politiske arena for alvor (jeg fornemmer fnisingen allerede), vil markedene derfor fortsette å straffe Spania og andre.