Sakset/Fra hofta

BBC-reporter Allan Little er uforglemmelig for alle som i sin tid arbeidet med Bosnia og Balkan. Han fikk seg en smell. Ikke bare var inntrykkene sterke, men hjemmeredaktører og politikere likte ikke budskapet.

I dag hadde han et innslag om Tysklands nye rolle som sa schmack! På noen minutter hadde han kastet lys over hva som foregår og gjort det innlysende klart:

Da Tyskland flyttet hovedstaden fra Bonn til Berlin ble det nære forholdet mellom Frankrike og Tyskland svekket. Det har vært motoren i utviklingen av EU. Den geografiske flyttingen østover betød dermed også en politisk forflytning av tyngdepunktet i Europa.

Berlin ligger bare noen mil fra Polen, og Polens betydning i EU har bare vokst. Det er et land på 40 millioner, og har noen harde lærdommer i friskt minne.

I vest har Frankrike problemer med å henge med. Det trenger sårt til reformer, men de uteblir. Vi hører mye om Hellas, Italia og Spanias problemer. Men Frankrikes er ikke stort bedre, de har bare ikke manifestert seg ennå.

Endringsviljen sitter langt inne i Frankrike. 35-timersuken skulle landet ha kvittet seg med for lengst. Det lever på underskudd på statsbudsjettet. Samme gjelder pensjonsalderen som Sarkozy forskjøv, men Hollande satte ned igjen. I stedet for reformer driver Hollande symbolpolitikk som å beskatte de rike, som flytter ut.

Frankrike kan bli leder for de sørlige landene i Europa, med en latinsk kulturarv, men det er taperklassen, og en helt annen posisjon enn det Frankrike er vant med som pari med Tyskland.

I realiteten er avstanden mellom de to allerede stor. Tyskland er i en helt annen divisjon. Det gjør ironisk nok at det tyske spørsmål igjen har dukket opp: når Tyskland blir for mektig får Europa et problem. Men hvordan kan det bli et problem når makten er økonomisk? Økonomi er den arena nasjonene konkurrerer på i dag, og hvordan kan man med politiske midler kompensere for noe som skyldes produktivitet og organisering?

Det er mulig at noe av tysk velstand og rikdom skyldes reformer som rimer dårlig med sosialdemokratiske forestillinger, men svaret på økonomisk konkurranse er vel ikke å fortsette med goder man ikke har råd til, men låner seg til så lenge det går?

Allan Littles innslag rammet inn at EUs og eurosonens problemer også har en historisk dimensjon: forflytningen av tyngdepunktet i Europa østover er ikke noe man kan vedta seg bort fra i Brussel. Det handler om lange historiske linjer.