Nytt

Delelinjeavtalen synes å være et sjakktrekk begge parter gjør, ut fra en forestilling om å tenke stort. Målet synes å være et samarbeid om utvinning av olje- og gassressursene. Vet Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre hva de begir seg ut på?

Dmitrij Medvedev er tidligere leder av Gazprom. Dette er ett område hvor han er på hjemmebane.

Men Gazprom trenger Norge mer enn Norge trenger Gazprom. Norge har teknologien til å drive utvinning langt til havs. Men Russland mangler de legale og politiske forutsetninger som gjør et samarbeid forutsigbart. Det ser ikke ut til at Norge ser sammenhengen mellom behandlingen av Telenor og menneskerettssituasjonen: lovløsheten gjelder på alle områder.

En BBC-reportasje fortalte nylig om OL-forberedelsene i Sotsji. Man har ondt om tid, derfor bygges det over en lav sko. Området er utsatt for jordras, men man har ikke tid til fundamentering eller prosjektering. Prosjektene drives frem i ekspresstempo. Flere har frasagt seg ansvaret. Noen har rømt. Slik er Putins Russland.

At det er Shtokman og andre potensielle felt som ligger bak delelinjeavtalen, synes plausibelt.

– På norsk side vil vi nå drøfte hvordan vi kan gå fram for å øke kunnskapsnivået om petroleumspotensialet i denne delen av Barentshavet og Polhavet i tråd med regjeringens nordområdestrategi, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, ifølge NTB.

Det kan virke som om Stoltenberg og Gahr Støre er dupert av sin egen smarthet. De innkasserer en avtale som har vært 30-40 år in the making og føler de har oppnådd en stor seier. Har de det eller er de bondefanget?

Opposisjonspolitikeren Grigorij Javlinskij hadde en del å si om forhandlinger med Russland da han var i Oslo ifjor: man må være tøff, og forberedt på å true, men på den riktige måten. Det kan ikke være tomme trusler, det hjelper ikke å heve stemmen. Man må vise at man har baller, kort og godt. Har Stoltenberg og Gahr Støre det?

Eller virker de mer som guttunger som er henrykt over å ha vunnet….? Oppvåkningen kan bli brutal.

Les også

-
-
-
-