Kommentar

De er urbane, pene, suksessrike menn – og kan ikke feile: Jonas Gahr Støre og StatoilHydro-sjef Helge Lund går for den helt store gevinsten i nordområdene.

Helge Lund var direkte til ham å være: Svenskene må få ut fingeren hvis de ønsker å delta i petroleumseventyret i nordområdene. Det var en klar invitt til svenskene om å delta i samarbeid med russerne.

Lund er i Hammerfest med en delegasjon på 200 svensker fra regjering og storindustri. Utenriksminister Carl Bildt har en bakgrunn som kvalifiserer: han var på eiersiden i Lundin Oil som har tjent penger i Sudan. Oljevirksomheten har gitt Khartoum mulighet til å drive krigen i Darfur. Bildt beholdt videre styreverv i ett av Gazproms datterselskap selv om han ble utenriksminister. Han og Lund snakker samme språk.

Det finnes en tredjemann på laget: statsminister Jens Stoltenberg. Akkurat som Stoltenberg ga grønt lys for fusjonen mellom Statoil og Hydro – den største i Norden noensinne – deltar han i fremstøtet i Russland

Ta noen skritt tilbake og se dimensjonene i denne strategien: StatoilHydro fusjonerer. På kammerset blir man enig om ikke å ta et nei for et nei fra russerne om Shtokman. Norge har den teknologien som skal til. Men det vil kreve noen spesielle grep: Russerne skviser de store internasjonale oljeselskapene ut. Hvordan skal Norge komme på innsiden? Ved å spille på de fordelene som transnasjonale ikke har: naboskapet, først og fremst til havs, gir muligheter for «store avtaler». Russerne drømmer om imperiet, Norge kan bidra til å realisere mulighetene.

Det er ikke lenge siden Stoltenberg la frem planen for nordområdene der det ble snakket om å «ta i bruk mulighetene». Derfra og til dagens kurtisering av russerne er det et stort sprang. Noen må ha tenkt noen store ideer, og vært villig til å betale prisen.

De unge dynamiske menn stormer frem, men merker kanskje ikke at de er ute på den globale store scenen? Samtidig som Vlaidmir Putin truer med å rette atomraketter mot Europa, står Stoltenberg i Murmansk og kritiserer det amerikanske rakettskjoldet. Putin har nå innkalt Konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa til et nytt møte for å se på Avtalen om konvensjonelle styrker. Det virker ikke som om de tre norske herrene helt forstår rekkevidden av Putins politikk.

Foran G8-møtet het det at Putin var frustrert fordi han ikke hadde lykkes å splitte NATO og Europa med sine rakett-trusler. Men Norge går frivillig inn på Putins side.

Som betydelig energinasjon forventes det at vår utenrikspolitikk er avstemt deretter. Flørten med russerne er ikke noe Norge kan tillate seg sånn på si, fordi vi er små og langt mot nord. Vi er ikke små og nordområdene er, som det understrekes, av stor strategisk betydning.

Samtidig som Stoltenberg var i Russland foregikk den store økonomiske konferansen i St. Petersburg.

Man kan tenke seg at nøkkelen til Grand Slam var en løsning på delelinjen i Barentshavet. Russerne kan ha skjønt på iveren til StatoilHydro at de var åpne for kreative løsninger, dvs. var villig til å strekke seg langt og bli partnere med alt det innværerer. For å motivere nordmennene gis det hint om at russerne kan tenke seg en løsning på delelinjen. StatoilHydro vet at den som kan dra i land en slik løsning kan få aksept for nesten hva som helst i tillegg.

En slik Grand Slam er ikke noe Helge Lund og Eyvind Reiten kan finne på på egen hånd. Det krever samarbeid fra og med sentrale personer i regjeringen. Spesielt når den er fra Arbeiderpartiet. Olje har alltid vært for viktig å overlate til det åpne landskap. Det samme prinsipp som gjaldt under den kalde krigen, da tema var sikkerhet, gjelder nå for olje: noen har snakket sammen. For noen år siden kom det frem at tidligere sjefer i Statoil og olje- og energistatsråder fra Arbeiderpartiet kom sammen i et eget forum. Det var, sa Ranveig Frøland, ikke annerledes enn en vanlig syklubb.