Nytt

Hverken Aftenposten eller VG så mye som antyder at det kan være ugler i mosen ved flyulykken utenfor Smolensk. Der New York Times har en overskrift om at ulykken «strains relations», skriver/sier Jon Magnus og Hans Wilhelm Steinfeld at ulykken snarere bringer landene nærmere hverandre.

Man skulle tro at menn rundt 60 ville ha erfaring og klokskap nok til å se ulykken i historisk perspektiv. De refererer til den, men det er som om den er gravlagt, død.

For polakkene er Katyn et sår som aldri leges. En stor del av landets elite mister livet like ved Katyn-skogen. Hvilke tanker er det polakkene gjør seg? Hvilke følelser er det som vekkes til live?

Finnes det noen holdepunkter for en slik mistanke? Er det overhodet tenkelig at Putin kunne våget noe slikt? Den muligheten nevner ikke Aftenposten/VG med en setning.

Hvis noen hadde spurt om Putin ville våget å drepe en av sine kritikere midt i London, med en isotop som forvoldte en sikker og smertelig død og samtidig var som å legge igjen sitt visittkort, ville selv de Putin-negative ristet på hodet. Men det var det som skjedde. Aleksandr Litvinenko ble drept med pollonium, et sjeldent biprodukt ved atomanlegg, som lar seg spore. Morderen, KGB-mannen Andrej Lugovoj, ble innvalgt i dumaen hvor han nyter immunitet.

Britiske myndigheter har konkludert med at morderne kom fra Russland. De var FSB-folk. Tror noen at FSB dreper dissidenter i London på egen hånd?

Dermed ikke sagt at Putin står bak. Men de som anser det som utelukket fordi det ville være for monstrøst, bør tenke etter.

Det finnes ingen reservasjoner i Aftenposten/VG. Man refererer russiske sikkerhetskilder som om de var pålitelige. Piloten har allerede fått skylden. Burde man ikke legge inn et lite forbehold?

Jon Magnus burde ikke skrevet en kommentar preget av ønsketenkning.

Men dagens forhold mellom de to landene er preget av mer trygghet og et bedre vennskap enn på svært lenge.

Polens sikre og sentrale rolle i EU, kombinert med et like selvsikkert Russland, som for lengst har tatt et endelig farvel med sine tidligere europeiske allierte i Warszawapakten, har borget for fred mellom de to nasjonene.

Magnus misser den helt grunnleggende mistillit mellom de to land, som er gjensidig. Russlands Putin kan ikke tilgi polakkene all den urett de selv har påført Polen. Derfor forsøker de på ulike måter å straffe Polen. Den nye North-stream-gassledningen i Østersjøen er et slik trekk. Boikott av kjøtthandelen et annet.

Magnus skriver at man er selvsikre i hver sine roller. Poenget er at Putin har demonstrert at han ikke er fornøyd med at de tidligere satelittene har søkt vestover. De hører hjemme i russisk interessesfære, enten de vil eller ikke.

Nylig vant Moskvas mann presidentvalget i Ukraina. Det var en stor seier for Putin. Hva om flyulykken er ledd i en plan for å skremme polakkene til underdanighet? Dette lyder søkt og vilt i norske ører, men ikke i en polakks. Det er heller ikke paranoid. Det er plausibelt ut fra hvordan russerne har behandlet polakkene.

Fra hypotese til indisier er spranget stort. Men historiske erfaringer gjør at spørsmålet runger i underbevisstheten og vil ligge der for lang tid, ja, selv om de svarte boksene skulle gi piloten skylden vil det være igjen en rest av tvil, av skjebne knyttet til Russland.

Hans Wilhelm Steinfeld sier at Stalin henrettet offiserene fordi de var lojale mot London-regjeringen, og Armia Krajowa, Hjemmehæren, men den ble ikke dannet før i februar 1942.

Massakren var Stalins måte å drive okkupasjonspolitikk på: som en annen Djengis Khan hogg han hodet av samfunnet, dvs. han drepte landets elite. Himmler ville at polakkene bare skulle lære å telle til ti. Stalin var litt romsligere, men bare litt. Tankegangen var den samme.

Les også

-
-
-