Kommentar

Vladimir Putin har gjenreist Josef Stalin som den største russiske leder i det 20. århundre. Det er ikke lenger snakk om en forsnakkelse eller tilfeldig tilbakefall. Stalin har kommet til heder og verdighet igjen. Det kommer blant annet til uttrykk i nye historiebøker der utrenskningene og massdrapene omtales som hardhendte, men nødvendige.

Denne gang er det ikke som sovjetleder, men som russisk imperiebygger han vender tilbake, skriver Stalin-eksperten Simon Sebag Montefiore. Hans bøker får nå en ubehagelig relevans.

He is now a Russian czar, the inspiration for the authoritarian, nationalistic and imperial strains in today’s capitalistic, pragmatic, swaggering Russia. In this crisis, and in who knows how many future ones, Stalin represents empire, prestige, victory.

Denne restaurasjonen av det 20. århundres verste diktator ved siden av Hitler, setter innmarsjen i Georgia i et dystert lys, mener Sebag Montefiore. Han sier Putins politikk, liksom Stalins, ikke handler om innflytelse i nærområdene, slik også norske politikere og kommentatorer foretrekker å beskrive det som. Det handler om underkuelse og dominans. Hvis denne fortolkningen er riktig bør norske politikere kanskje ikke være like sikre på at Russland i nordområdene er et annet enn Russland i Kaukasus.

When Vladimir Putin presented Russian teachers with their new textbook last year, Stalin appeared as «the most successful Russian ruler of the 20th century» – Peter the Great-meets-Bismarck. Stalin, the book gushes, expanded the empire further than any Romanov and created a Russian nuclear superpower. And his killings were a tool of necessary, if excessive, discipline. Recall that when America’s World War II envoy to Moscow, Averell Harriman, congratulated him on the Red Army’s taking of Berlin, Stalin fired back: «Yes, but Alexander I made it to Paris.»

Sebag Montefiore uttrykker seg enda klarere enn han gjorde i sin første artikkel etter innmarsjen i Georgia. Han sier Georgia har gjort feil, Vesten har gjort feil, men de kan ikke overskygge det faktum at Putin har slått inn på en helt ny politikk. Den handler ikke om interessesfære i egen bakgård. Putin vil knuse alle tilløp til vestlig demokrati.

It isn’t just a question of spheres of influence; it’s about domination. Stalin remarked that his armies would impose his political system on Eastern Europe. Likewise, Moscow’s Georgian invasion aims to remove American-style democracy, replacing it with Russia’s strain of managed authoritarian politics. The Kremlin, then and now, is basically against anything that we are for.

Sebag Montefiore konstaterer at den kalde krigen begynte med blokaden av Vest-Berlin i 1948. Han tror innmarsjen i Georgia kan være en lignende symbolladet hendelse. Han tror ikke den er isolert. Det kommer mer, og de som bør være urolige er Ukraina.

-Vi er neste på listen, sa president Viktor Jusjtsjenko onsdag da han hadde besøk av britenes utenriksnister David Milliband. Milliband representerer en helt ny generasjon politikere, som ikke har opplevd den kalde krigen på kroppen, og nå må betre helt ukjent terreng.

Anbjørg Bakken har en relevant artikkel i Aftenposten om de nye skolebøkene og om Katyn-massakren, som nå omtales som hevn for drap på sovjetiske soldater under krigen med Polen i 1920!

-I dagens Russland blir Stalin-tiden opphøyet til en storhetstid. Russland vil ikke se på det som skjedde i Katyn som en krigsforbrytelse, i stedet skylder de på at det var hevn for drapet på russiskee krigsfanger i 1920, sier den polske forskeren Jakub M. Godzimirzki ved NUPI.

Andrzej Wajdas film om Katyn hadde premiere i fjor. Wajda mistet sin far i Katyn. Filmen gjorde et voldsomt inntrykk i Polen. Katyn er fremdeles levende historie.

Man kan tenke seg hvordan polakkene reagerer når de hører at Putin trykker Stalin til sitt bryst og at man rettferdiggjør Katyn. Dette er også inntrykk vesteuropeiske ledere bør merke seg når de skal formulere et svar på Putins politikk. For østeuropeernee har historien våknet til live igjen.

In the shadow of the Red Czar

Les også

-
-
-