Kommentar

Yale-historiker Timothy Snyders analyse er knivskarp: Hvordan man ser på Ukraina sier mye om hvor man står politisk. Ukraina er blitt et skjæringspunkt for både Vesten og Russland.

Ukraina betyr mer for Europas historie enn Europa er klar over.

De som viser forståelse for Putins krav og viser til russisk interessesfære, tror kanskje de er realpolitikere. I virkeligheten løper de Putins ærend, og Putin er ute i et ideologisk ærend.

Det er den ideologiske agendaen som har førsteprioritet. Det hadde den også under bolsjevikene.

Det går en rød linje fra dem og Putins innlemmelse av Krim og krav på Øst-Ukraina.

Kanskje ikke så overraskende at Klassekampen-veteran Peter M. Johansen har en kommentar som vender seg mot Kiev og NATO/EU/USA og langt på vei støtter Putin.

Det var samme linje som under krigene på Balkan. Sympatien var på serbernes side.

I dag er denne sympatien langt mørkere.

Det er Snyders store fortjeneste at han har gjenåpnet Ukrainas historie. De store blodige hendelsene i forrige århundre gjaldt Polen og Ukrainas historie. Polen har måttet kjempe for sin eksistens, det samme har Ukraina.

Den storrussiske sjåvinismen godkjenner ikke noe selvstendig Ukraina med egen historie.

Men hvis Putin og Stalin får viljen sin, forsvinner dermed beretningene om en av de blodigste slagmarkene i Europa. Historien blir utskiftbar. Det får store konsekvenser for vår forståelse av katastrofene i det 20. århundre, ikke minst den jødiske.

Ukraine has never existed in history, goes the claim, or if it has, only as part of a Russian empire. Ukrainians do not exist as a people; at most they are Little Russians. But if Ukraine and Ukrainians do not exist, then neither does Europe or Europeans. If Ukraine disappears from history, then so does the site of the greatest crimes of both the Nazi and Stalinist regimes. If Ukraine has no past, then Hitler never tried to make an empire, and Stalin never exercised terror by hunger.

Ideologiens primat

Bolsjevikenes forhold til modernitet og modernisering kan minne om islamistenes: de vil kopiere og overgå, men ikke ta med seg det indre urverket, den åndelige frigjøringen. Friheten skal holdes ute.

Etter at Den røde hær hadde beseiret ukrainerne i 1922 forsøkte bolsjevikene å oppdra en egen ukrainsk elite som fulgte i deres spor.

Within Soviet policy was an ambiguity about Europe: Soviet modernization was to repeat European capitalist modernity, but only in order to surpass it. Europe might be either progressive or regressive in this scheme, depending on the moment, the perspective, and the mood of the leader. In the 1920s, Soviet policy favored the development of a Ukrainian intellectual and political class, on the assumption that enlightened Ukrainians would align themselves with the Soviet future.

Holodomor

Men da Stalin begynte den første femårsplanen i 1928 og kollektiviserte jordbruket med tvang, fikk han ukrainske bønder mot seg. De ville forsvare eiendomsretten.

Stalin svarte med å sperre av landsbygda og byene og konfiskere kornet. Massedød av sult var snart et faktum. Tre millioner døde. Kannibalisme var vanlig. Kommunistpartiet ble totalt diskreditert.

Disse forbrytelsene måtte skjules og rettferdiggjøres. Stalin var ekspert på å lage fiktive anklager. De som nevnte hungersdøden kunne bare være utenlandske agenter.

The consequence was a new Soviet order of intimidation, where Europe was presented only as a threat. Stalin claimed, absurdly but effectively, that Ukrainians were deliberately starving themselves on orders from Warsaw. Later, Soviet propaganda maintained that anyone who mentioned the famine must be an agent of Nazi Germany.

Bruken av fascisme

Slik begynte et misbruk av historien. Stalin inngikk selv en forbrytersk avtale med Hitler, men det forhindret ikke at han anklaget kreti og pleti for å stå i ledtog med nazistene.
Anti-fascisme er således noe helt annet i sovjetisk sammenheng, enn det begrepet venstresiden romantiserte på 30-tallet og senere under studentradikalismen. Under den spanske borgerkrig skjulte det Stalins utrenskninger på republikansk side, og på 60-tallet skjulte det hvor morderisk Stalin og Mao var.
Denne manikeisme – hvor motparten representerer det ultimative onde og en selv deg gode a priori – er blitt med over i det multikulturelle samfunn og herjer nå med offentligheten. Folk blir redde for å si sin mening. Hvem ønsker å bli fremstilt som fascist?
Denne praksisen var det Stalin som innførte. Med hell.

Thus began the politics of fascism and anti-fascism, where Moscow was the defender of all that was good, and its critics were fascists. This very effective pose, of course, did not preclude an actual Soviet alliance with the actual Nazis in 1939. Given today’s return of Russian propaganda to anti-fascism, this is an important point to remember: The whole grand moral Manichaeism was meant to serve the state, and as such did not limit it in any way. The embrace of anti-fascism as a rhetorical strategy is quite different from opposing actual fascists.

Kolonisering – internt og eksternt

Stalin sto for en intern kolonisering. Tyskland for en ekstern. Ukrainerne hadde håpet at Tyskland kunne gi dem friheten som gave i 1941. Hitler tenkte overhodet ikke i de baner. Det var den fete jorda han var interessert i. Lebensraum. Befolkningen skulle vekk. Elimineres eller sendes østover.

6 millioner ble drept, 1,5 million av dem var jøder.

No European country was subject to such intense colonization as Ukraine, and no European country suffered more: It was the deadliest place on Earth between 1933 and 1945.

Pandoras eske

Forutsetningen for Hitlers krig var at Stalin ga ham ryggen fri i øst. Det gjorde Stalin med Ikkeangrepspakten og Vennskapspakten, der de ble enige om å dele Polen, dvs. invadere landet fra begge sider. Mens fremstøtet vestfra utløste annen verdenskrig, var invasjonen østfra like skjebnesvanger.

Det er en skummel parallell mellom datidens allianser og dagen idag, antyder Snyder.

Stalin var villig til å alliere seg med ytre høyre i Vest-Europa for å knuse de europeiske demokratiene. I dag fisker Putin hos ytre høyre i Europa og hensikten er å smadre den europeiske sikkerhetsorden slik den har eksistert siden 1945.

Although Hitler’s main war aim was the destruction of the Soviet Union, he found himself needing an alliance with the Soviet Union to begin armed conflict. In 1939, after it became clear that Poland would fight, Hitler recruited Stalin for a double invasion. Stalin had been hoping for years for such an invitation. Soviet policy had been aiming at the destruction of Poland for a long time already. Moreover, Stalin thought that an alliance with Hitler, in other words cooperation with the European far right, was the key to destroying Europe. A German-Soviet alliance would turn Germany, he expected, against its western neighbors and lead to the weakening or even the destruction of European capitalism. This is not so different from a certain calculation made by Putin today.

Stygge hendelser
Ukrainaske nasjonalister forberedte seg på å befri sitt territorium mot en seirende sovjetisk hær. Også polakker ble ansett for en trussel. Krigen satte i gang morderisk etnisk rensing, av polakker og jøder. Dette er et lite ærefullt kapittel i ukrainernes historie.

As the war continued, many Ukrainian nationalists prepared themselves for a moment of revolt when Soviet power replaced German. They saw the USSR as the main enemy, partly for ideological reasons, but mainly because it was winning the war. In the province of Volhynia, nationalists established a Ukrainian Insurgent Army whose task was to somehow defeat the Soviets after the Soviets had defeated the Germans. Along the way it undertook a massive and murderous ethnic-cleansing of Poles in 1943, killing at the same time a number of Jews who had been hiding with Poles. This was not in any sense collaboration with the Germans, but rather the murderous part of what its leaders saw as a national revolution. The Ukrainian nationalists went on to fight the Soviets in a horrifying partisan war, in which the most brutal tactics were used by both sides.

Men man må ikke glemme ukrainernes lidelser og store ofre.

More Ukrainians were killed fighting the Wehrmacht than American, British, and French soldiers

Nasjonalistisk-sjåvinistisk krigshistorie
Etter krigen foretar Stalin en revisjon av krigshistorien i nasjonalistisk retning. Den røde hær blir russisk. Stalin sprer mytene om at ukrainerne var kollaboratører. Det var også de andre folkeslagene i Sovjetunionen. Slik kunne han rettferdiggjøre at han sendte dem i kuvogner til Sibir.

Russian propaganda today falsely insists that the Red Army was a Russian army. And if the Red Army is seen as a Russian army, then Ukrainians must have been the enemy. This line of thinking was invented by Stalin himself at the end of the war. After Ukrainians were praised during the war for their suffering and resistance, they were slandered and purged after the war for their disloyalty. As late Stalinism merged with a certain kind of Russian nationalism, Stalin’s idea of the Great Patriotic War had two purposes: It started the action in 1941 rather than 1939 so that the Nazi-Soviet alliance was forgotten, and it placed Russia at the center of events even though Ukraine was much more at the center of the war, and Jews were its chief victims.

Krigen som kult

Under Leonid Bresjnev på 70-tallet ble dyrkingen av Den store fedrelandskrigen utviklet til en kult. Baksiden var at de andre folkeslagene var forrædere og villige håndlangere i tyskernes masseutryddelse av jøder. Dette er oppfatninger som fikk rot i Vesten.
Sovjet brød seg ikke om Holocaust som faktum, kun som et middel til å svine til andre. Dette er også et trekk som gjentas idag.

Under Brezhnev, the war became more simply Russian, without Ukrainians and Jews. The Jews suffered more than any other Soviet people, but the Holocaust was beyond the mainstream Soviet history. Instead it was emphasized in Soviet propaganda directed to the West, in which the suffering of Jews was blamed on Ukrainian and other nationalistspeople who lived on the territories Stalin had conquered during the war as Hitler’s ally in 1939 and people who had resisted Soviet power when it returned in 1945. This is a tradition to which Russian propagandists have returned in today’s Ukrainian crisis: total indifference to the Holocaust except as apolitical resource useful in manipulating people in the West.

Fascisme

Denne løgnaktige omgang med historien og kyniske utnyttelse av den, utsletter minnet. Putins største fiende er frie mennesker. Den frie vilje finnes ikke i Putins univers. Derfor var menneskene på Maidan utålelige.

Putin falt tilbake på den mest vulgære, grovkornede propaganda: De var nazister.

Selvfølgelig var de finansiert av utlandet.

This made the revolution in Ukraine not only a disaster for Russian foreign policy, but a challenge to Putin’s regime at home. The weakness of Putin’s policy is that it cannot account for the actions of free human beings who choose to organize themselves in response to unpredictable historical events. Russian propaganda presented the Ukrainian revolution as a Nazi coup and blamed Europeans for supporting these supposed Nazis. This version, although ridiculous, was much more comfortable in Putin’s mental world, since it removed from view the debacle of his own foreign policy in Ukraine and replaced spontaneous action by Ukrainians with foreign conspiracies.

Europa gikk ikke i Putins felle. Samtidig har ikke Europa forstått hvor mye som står på spill i Ukraina. Europa sviktet Ungarn i 56 og Tsjekkoslovakia i 1968. Polakkene ordnet opp selv og var de som alvor fikk Moskva til å miste lysten på å holde imperiet sammen med jernskodd hæl.

Europa bygger på lov og rett og frihetens idé. Hvis Putin får lov å trampe den ned, vil det i virkeligheten være Europa han tramper på.

Europa har ikke helt fått med seg hvor mangfoldig den ukrainske revolusjonen er.

People who criticize only the Ukrainian right often fail to notice two very important things. The first is that the revolution in Ukraine came from the left. It was a mass movement of the kind Europeans and Americans now know only from the history books. Its enemy was an authoritarian kleptocrat, and its central program was social justice and the rule of law. It was initiated by a journalist of Afghan background, its first two mortal casualties were an Armenian and a Belarusian, and it was supported by the Muslim Crimean Tatar community as well as many Ukrainian Jews. A Jewish Red Army veteran was among those killed in the sniper massacre. Multiple Israel Defense Forces veterans fought for freedom in Ukraine.

Separatistenes frihet

De prorussiske sjåvinistene i Øst-Ukraina er frie til å si hva de vil. Men det vil de ikke bli når er innlemmet i Russland, minner Snyder om. Det gjør deres opptreden til noe operetteaktig.

The Maidan functioned in two languages simultaneously, Ukrainian and Russian, because Kiev is a bilingual city, Ukraine is a bilingual country, and Ukrainians are bilingual people. Indeed, the motor of the revolution was the Russian-speaking middle class of Kiev. The current government, whatever its shortcomings, is un-self-consciouslymultiethnic and multilingual. In fact, Ukraine is now the site of the largest and most important free media in the Russian language, since important media in Ukraine appears in Russian and since freedom of speech prevails. Putin’s idea of defending Russian speakers in Ukraine is absurd on many levels, but one of them is this: People can say what they like in Russian in Ukraine, but they cannot do so in Russia itself. Separatists in the Ukrainian east, who, according to a series of opinion polls, represent a minority of the population, are protesting for the right to join a country where protest is illegal. They are working to stop elections in which the legitimate interests of Ukrainians in the east can be voiced. If these regions join Russia, their inhabitants can forget about casting meaningful votes in the future.
..

Fascistiske teoretikere

Putin omgir seg med «teoretikere», for lengst avdøde fra det 19. århundre og nålevende, med en høyreprofil som har fascistiske islett. Det er lummert, voldsromantisk og korrupt, og minner om de völkische svermerne i Tyskland på 20-tallet.

All of this is consistent with the fundamental ideological premise of Eurasia. Whereas European integration begins from the premise that National Socialism and Stalinism were negative examples, Eurasian integration begins from the more jaded and postmodern premise that history is a grab bag of useful ideas. Whereas European integration presumes liberal democracy, Eurasian ideology explicitly rejects it. The main Eurasian ideologist, Alexander Dugin, who once called for a fascism “as red as our blood,” receives more attention now than ever before. His three basic political ideasthe need to colonize Ukraine, the decadence of the European Union, and the desirability of an alternative Eurasian project from Lisbon to Vladivostokare now all officially enunciated, in less wild forms than his to be sure, as Russian foreign policy. Dugin now provides radical advice to separatist leaders in eastern Ukraine.

Det er kombinasjonen av alle disse faktorer som til sammen tegner bildet av Putins Russland som en mye større trussel enn det vi vanligvis får servert: Putin trekker veksel på en retorikk som ble utviklet under Stalin som gjør politikk til noe helt adskilt fra sannhet. Makt er rett.

 

http://www.newrepublic.com/article/117692/fascism-returns-ukraine