Kommentar

Mens man av norske medier kan få inntrykk av at Alexander Litvinenkos død rommer uoppklarte spørsmål, er det et helt annet bilde som tegnes av russere som søker asyl i Storbritannia, av frykt for å bli drept.

Litvinenko-saken er nemlig ikke enestående.

Yelena Tregubova er russisk journalist. Hun har nå søkt asyl i Storbritannia. Hun frykter for å bli drept hvis hun blir i Russland. Scotland Yard tar henne på alvor og har gitt henne beskyttelse. Selv etter at hun kom til London føler hun seg ikke trygg. De russiske etterforskerne som fikk komme til London for å stille spørsmål i Litvinenko-saken, stilte også spørsmål om Tregubovas adresse.

Hvis man ikke følger med på russiske forhold eller velger å tro på den offisielle versjonen, fremstår disse avsløringene som fantastiske. Norske medier har til dels gjort det. Anna Politkovskajas død var en vekker, men så lar man saken glippe og mister perspektivet. Man glemmer fremfor alt å se ting i sammenheng: knusing av opposisjonen, ensretting av mediene og den nye aggressive energipolitikken. Alt dette bærer umiskjennelige fellestrekk.

Tregubova er farlig fordi hun har fulgt denne utviklingen fra innsiden. Hun har skrevet flere bøker, den siste om Kreml fra innsiden gikk i 300.000 eksemplarer. Hun tilhører den utvalgte kretsen av journalister som har vært på «innsiden». Hun ble invitert til tete-a-tete middag med Putin før han kom til makten. Under middagen var hun usikker på om Putin forsøkte å rekruttere henne (han var den gang leder av FSB), eller få henne til sengs. Hun beskriver ham som dyktig til å overtale. En riktig operatør. Men hun mener han ikke er politiker. Han frykter folket, er nervøs for mediene.

Det var konkrete attentatforsøk og åpenlys overvåking som fikk henne til å forstå at hennes liv var i fare. Ved en anledning hadde hun bestilt drosje. Hun fikk like etterpå en oppringing fra «sentralen» som spurte om hun var klar og sto utenfor. Hun sa ja, og skulle til å gå ut, men kastet et siste blikk i speilet. Det reddet livet hennes, for i samme øyeblikk gikk en bombe av utenfor døren hennes. Myndighetene kalte det «huliganisme», men en av krimetterofskerne sa de visste hvem som bestilte attentatet.

Hun merket at hun ble skygget når hun beveget seg ute. Med overlegg. De ville at hun skulle bli redd.

Ifjor høst besøkte hun venner i London. Her fortsatte Hitchcock-thrilleren. Hun ble tilbudt beskyttelse – av Boris Berezovskij, en mann hun kaller «the evil genius of Russia». Tregubova mener Berezovskij gjorde mye for å forspille Russlands muligheter til demokrati under Jeltsin. Berezovskij har eller hadde fortsatt kontakter i Russland. Han hadde en sikkerhetskontakt i Russland som passet på datteren hans. Hans navn var Andrej Lugovoj, eks-KGB-offiser, med eget sikkerhetsfirma.

Den 1. november ble Tregubova oppringt av Lugovoj som sa han var utenfor Moskva, men ville komme tilbake til henne. Tregubova kunne høre av telefonlyden at han befant seg i London.

1. november var dagen da Lugovoj og kameraten Dmitrij Kovtun forgiftet Litvinenko med polonium-210 i baren på Millennium Hotel.

Opprullingen av Litvinenko-saken har ikke gjort Tregubova mindre bekymret. Hun kunne ikke gå i detalj om hva som fikk Scotland Yard til å gi henne beskyttelse.

Samtidig som fire russiske diplomater ble utvist fra Storbritannia, kom meldingen om at britene hadde avslørt at en profesjonell kom til London for å drepe Boris Berezovskij. Han hadde med seg en ung gutt som fungerte som speider. Mannen ble skygget, pågrepet, og utvist.

Samtidig som Putin satt i Heiligendamm på G-8 møtet og forsøkte å bygge bro over uenighetene med Tony Blair og de andre lederne, gikk det en profesjonell morder løs i London på jakt etter en av Kremls fiender. Putin spiller Gudfar. Han vil vise at Moskvas arm er lang.

-Men hvorfor skulle Putin ville drepe deg, du er tross alt bare én journalist, spurte Sarah Montague.

-Javisst. Det samme sa Putin om Anna Politkovskaja, svarte Tregubova. Han brukte det for å ubetydeliggjøre henne, og for å uskyldiggjøre seg selv. På samme dag som hun ble begravet sa han at hennes død hadde påført Russland større skade enn alt hun skrev. Underforstått: hvilken interesse skulle vi da ha i å ta livet av henne? Men det kan også forstås som en en siste nedvurdering av hennes virke og frikjenning av seg selv, og slik ble budskapet forstått av Kremls kritikere.

-Dere må våkne, sa Tregubova. Hun beskyldte Vesten for ikke å ville ta inn over seg hva Putins regime har utviklet seg til. Man ønsker å gjøre forretninger med Moskva og lukker øynene.

Tregubova føler seg derfor ikke trygg i London. Heller ikke vi burde føle oss trygge, mener hun.