Taliban-krigere står på vakt i Kunduz i Afghanistan den 9. august 2021, seks dager før Kabul falt til den militante jihad-bevegelsen. Foto: Abdullah Sahil / AP / NTB.

Europas og USAs geopolitiske svakhet gjennom lang tid senket Putins terskel for å invadere Ukraina, skriver utenriks­kommentator Danilo Taino i Corriere della Sera. Den vestlige ettergivenheten overfor Russland, men også Kina, Tyrkia og Talibans Afghanistan, er blitt lagt godt merke til, mener han.

Mens flere observatører hevder at Vesten har provosert Russland til det ytterste ved å utvide sin interessesfære i østlig retning, inntar Taino en nær motsatt oppfatning: Vesten har ikke opptrådt avskrekkende nok mot Russland, og NATO-utvidelsene har ikke vært ledsaget av økte militære trusler mot Russland, skriver han.

Unnlatelsessyndene begynner med angrepet på Georgia i 2008, der Vesten nærmest trakk på skuldrene, og EU kritiserte Georgias president Mikheil Saakasjvili like mye for konflikten som Moskva, forklarer Taino.

Siden gikk det slag i slag:

I 2013 uttalte USAs president Barack Obama at bruk av kjemiske våpen i Syria-krigen var en «rød linje» som ville tvinge USA til å gripe inn dersom den ble krysset, men unnlot siden å holde ord.

I 2014 annekterte Russland Krim-halvøya, men Vesten reagerte med veike sanksjoner som ikke stod i forhold til maktovergrepet.

I 2016 ble Aleppo i Syria teppebombet av syriske og russiske fly, men Vesten unnlot å reagere adekvat.

Vesten har også nærmest valgt å overse det russiske regimets mange målrettede drap, fortsetter Taino, det være seg drapet på den Putin-kritiske journalisten Anna Politkovskaja i Moskva i oktober 2006, drapet på avhopperen og Putin-kritikeren Aleksandr Litvinenko i London i november 2006 og drapet på den Putin-kritiske politikeren Boris Nemtsov i Moskva i 2015. Han nevner også drapsforsøket på den Putin-kritiske politikeren og aktivisten Aleksej Navalnyj i 2020.

Også Vestens opptreden vis-à-vis andre land har styrket Putins selvtillit, mener den erfarne utenrikskommentatoren.

Siden 2020 har Kina steg for steg knust friheten i Hongkong mens Vesten har sittet stille og sett på hvordan Beijing-regimet har omgjort den tidligere britiske kolonien til det ugjenkjennelige.

Når Tyrkia har brukt migranter som våpen mot Europa, har EU reagert med å gi Erdogan-regimet milliarder av euro, og når Iran har forsøkt å destabilisere Midtøsten, har Vesten tenkt at det bare er Israels problem, mener Taino.

Prikken over i-en var Vestens ydmykende tilbaketog fra Afghanistan, ledsaget av Talibans maktovertagelse.

Kanskje lykkes ikke Putin med å realisere alle sine planer i Ukraina, men det forandrer ikke nødvendigvis så mye i det lange løp, mener Taino:

Hvis Putin har lest situasjonen på samme måte som Xi Jinping, altså at Vestens tilbakegang er uunngåelig, kommer han fortsatt til å regne med ettergivenhet. Det vil være nok å øke innsatsen og brutaliteten for til slutt å kunne si «jeg vant».

Det er ikke sikkert det ender slik, konkluderer Taino – som ikke har noe godt svar på hvordan Vesten skal håndtere situasjonen. Russland har fremdeles energivåpenet, og i Vesten er det uklart hvem – om noen – som står på kommandobrua.

Taino problematiserer ikke det «grønne skiftet», og illustrerer med det selv en ekstra svakhet ved Vesten: Den er ikke lenger i stand til å føre fri diskusjon om helt bestemte dogmer.

 

Kjøp Kents bok her!

 

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!

 

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.