Kommentar

Roman Shleynov er leder av avdelingen for undersøkende journalistikk i Novaja Gazeta, Anna Politkovskajas avis. Han var i Oslo for å snakke om pressefrihet i Putins Russland. Jeg tror Anna ville steilet om hun hadde hørt noen av hans uttalelser.

Hele hans beskrivelse av den politiske situasjonen var merkelig. Shleynovs hovedtese var at det ikke var farlig å kritisere makten sentralt. Man kunne kritisere Putin og Kreml av hjertens lyst. Ingenting vil skje. I distriktene derimot var det farlig. Små lokale konger tålte ikke at noen yppet seg. -Det sivile samfunn er svakt, klaget Shleynov.

Det var flere inkonsistenser i fremstillingen: således sa han at man hadde oppdaget et lite nytt selskap som plutselig hadde blitt tildelt enorme tilganger av det offentlige. Nærmere undersøkelser viste forbindelser som gikk helt til toppen av pyramiden.

-Det er umulig å gjøre forretninger i Russland uten å ha direkte kontakt med toppen, sa Shleynov. Men slik informasjon var kanskje ikke ufarlig å avsløre likevel?

Men det mest opprørende var da han ble spurt om brudd på menneskerettigheter i Russland, og Vestens manglende engasjement, og svarte at det ikke var utlandets bord. Russerne fikk værsågod ordne opp selv. Det var ikke i Annas ånd, for å si det mildt.

Det var på et spørsmål fra salen om Vestens taushet at Shleynov svarte:

-Når det gjelder kritikk fra Vesten så anser ikke russerne demokrati for å være viktig. De synes heller ikke opposisjon er viktig. Kritikk er noe som Russlands fiender driver med. Vesten kritiserer oss bare fordi de vil oppnå en fordel selv. Jeg kan ikke se noen grunn til at et annet land skulle arbeide for vår opposisjon. Hvis vi har et ineffektivt system så er det opp til oss selv å forbedre det.
I en situasjon med et svakt sivilt samfunn er alt mulig.

Det var en merkelig blanding av resignasjon og kynisme i Shleynovs tankegang. Dette var ikke i Annas ånd.
Tesen om det svake sivilsamfunn er en overlevning fra 90-tallet. Når ingen av demokratiets institusjoner fungerer, så er det fordi noen har demontert og vingeklippet dem, slik Anna skrev: når den eksekutive makt også overtar den lovgivende er det slutt.

Shleynov ga selv eksempler på hvor ille det står til: Rettsapparatet er en stor vits. Domstolene har ingen uavhengighet. TV-stasjonene har hver uke møte med Kreml hvor de får beskjed om hva de kan og skal dekke. Han ble selv intervjuet av TV om riksadvokaten, og fikk streng beskjed om ikke å si noe om hans arbeid. Da riksadvokaten fikk sparken dukket TV opp og ba ham si alt han visste om korrupsjonen på riksadvokatens kontor.

Shleynov påsto også glatt at myndighetene virkelig gjør alt for å oppklare drapet på Anna Politkovskaja.

Avisen Kommersant er overtatt av Gazprom. Likevel håpet Shleynov at den kunne bevare sin mildt uavhengige linje.

Det er farlig for tjenestemenn å kritisere systemet og avsløre hemmeligheter. Da slår det tilbake.

Shleynov unnskyldte langt på vei Putin. Sivilsamfunnet er svakt. Han har ikke kontrollen, og kan ikke gjøre noe med tingenes tilstand, lød hans beskrivelse. Han tok for seg situasjoner der Putin har tråkket i salaten, og mente det demonstrerte hvor lite Putin skjønner. Som da han var i Tyskland og ble spurt om Annas død. Putin svarte at hun ikke var så betydningsfull. Det er fordi han ikke forstår hvor viktig mediene er. Han går ut fra situasjonen i Russland. Han forstår ikke at mediene kan ha en politisk betydning, argumenterte Shleynov.

Andre legger helt andre tolkninger til grunn. De mente å lese ut av Putins kommentar at han spyttet på Annas minne ved å bagatellisere hennes betydning. Det stemmer også med Annas beskrivelse av ham når han kommer over til journalister, og de tror han skal kondolere for terrorofrene, men istedet snakker om hundehvalper.

Putin har kommet med flere slike uttalelser, og de skyldes ikke akkurat ubehjelpelighet. Som da han ble irritert på en nærgående journalist i Paris, og sa han kunne komme til Moskva så skulle han bli gjellet. Eller uttalelsen om at kaukasere kan man ta med på do og ordne opp med. Eller ordene til Olmert om at de alle beundret president Katsav som hadde voldtatt så mange kvinner på sitt kontor.

Det er et ganske annet bilde vi har av Putin enn det Annas kollega tegnet og man ble sittende og undre hvem han egentlig representerte.

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også