Nytt

Utenriksminister Jonas Gahr Støre satte journalistene på plass i Hopstock-saken: Vi befant oss faktisk i en nødsituasjon. Hva ville skjedd hvis vi ikke hadde overlevert barna til deres mor? Ambassaden var blitt utsatt for trusler og vold, sa Gahr Støre fortørnet.

Både under pressekonferansen og i studiodebatter senere på dagen måtte Gahr Støre minne journalistene hva saken faktisk dreiet seg om: to barn som var i fare.

Det var helt uholdbart at de ble værende. Der hadde de vært utsatt for vold og trusler, minnet Gahr Støre om.

Men den siden har mediene de siste dager valgt å tie om. Nå heter det til og med «påstått» og «angivelig» om truslen og volden fra Khalid Skah. Man har begynt å gjengi hans mest fantastiske påstander som om de kan være sanne. Harald Stanghelle skriver at det kan være noe i Skahs påstander om at norske kommandosoldater kom hjem til ham og forlangte barna utlevert. Journalistene bruker alt som kan gi deres story oppdrift.

Gahr Støre møtte VGs Fritjof Jacobsen til debatt i Dagsnytt Atten. Jacobsen liker å fremstå som den reflekterte, påpekende, balanserte og modne som har forstått og kan belære statsråden. Men denne gang ble Jacobsen satt på plass.

– Det var en nødsituasjon. Jacobsen synes helt å glemme situasjonens alvor. Hva ville alternativet vært? Skulle vi latt barna bli sittende på ambassaden? Der var det utrygge omgivelser. Hva ville reaksjonen i mediene vært hvis vi hadde avslått morens bønn og de hadde blitt værende? sa Gahr Støre.

Han tok for seg kritikken av at barna ble utlevert til «Petter», og at ambassaden kjørte dem til møteplassen. Det er av journalistene utlagt som om ambassaden samarbeidet og deltok i redningsplanen.

Helt feil, sa Gahr Støre. – Skulle vi ikke utlevert barna til moren? Det er hun som har omsorgen. Skulle vi overprøvd henne? Barna ble kjørt fordi området rundt ambassaden ikke var trygt.

Gahr Støres påpekninger blotta Jacobsen og VGs forsøk på å slå politisk mynt på den meget dramatiske familiehistorien som tross alt handlet om livet til to norske barn.

Men det synes ikke journalistene å være interessert i.

Anne Cecilie Hopstock kan fortelle at de lever under strenge sikkerhetstiltak. De er redd Khalid Skah kan foreta seg noe.

Har mediene tenkt på hvilken situasjon de ville komme i hvis noe skulle tilstøte barna? Med deres skjeve dekning har de gitt inntrykk av at det var Skah som er den forulempede part.

Etterforsker Ola Thune setter tingene på plass:

– Debatten går nå på bekostning av barna. Det slås politisk mynt på den. Man later til å glemme den alvorlige situasjonen de angivelig skal ha befunnet seg i, bl.a. med trusler og vold. En situasjon med elementer av nødverge. Man må heller ikke glemme at påtalemyndigheten har funnet grunn til å ta ut tiltale mot Skah for trusler og vold. På generelt grunnlag vil jeg si at kjernen i denne saken synes å være hensynet til barnas sikkerhet og beste. Om noen med spesialkompetanse, eventuelt fra Forsvaret, har bidratt på fritiden, så hva så? Med tanke på at denne saken ble løst uten dramatiske konfrontasjoner tyder alt på at den ble løst på en god måte. Da skal vi bare være glad til at folk bidro som hadde den rette kompetansen, sier Thune,

– På et tidspunkt må denne saken dreie mot hva den egentlig handler om, nemlig den dramatiske situasjonen barna skal ha vært i. Jeg føler med moren, og jeg vet at barna er hjemme i Norge og at de ønsker det selv, sier han.

– At Forsvarsdepartementet, UD og media nå dekker identiteten til de som har bistått, muligens av hensyn til trusler som fremsettes, forteller ikke bare det om hvor alvorlig saken er? spør Thune.

– Helt ok at militære deltar – på fritiden