«Sannheten er at Aftenposten og andre ledende aviser har overdratt redaktørgjerningen til terroristene», skriver Jan Arild Snoen i en gjennomgang av norske redaktørers holdning til tegningene. De er selvsagt mot attentatene på Kurt Westergaard, og for ytringsfriheten, men når de skal vurdere å trykke tegningene veier hensynet til muslimenes følelser tyngst.

Det er nettopp i denne «avveiningen» at Aftenpostens og andre norske avisers grunnleggende svik ligger. For hvordan måler man styrken i religiøse følelser? Jo, tydeligvis i viljen til å true og drepe for å forsvare sin visjon av det hellige. Dersom det skal være en avveining mot hvordan de krenkede oppfatter situasjonen, kommer man ganske enkelt ikke unna at alvoret i reaksjonen – og alvoret manifesterer seg i sin ytterste konsekvens i vold – er en faktor som påvirker redaktørens valg. Sagt på en annen måte: Den som truer, vinner. Den som argumenterer fredelig, taper.

Snoen er den som har mest temperatur og engasjement i spørsmål om truslene mot ytringsfriheten av minervas redaksjon, og artikkelen heter da også: Jeg er Kurt Westergaard.