Feature

Kurt Westergaard og Flemming Rose betaler frihetens pris på vegne av alle som lever i frie samfunn. Det er betimelig å minne om det. De vil trolig måtte betale denne prisen i mange år fremover, kanskje hele livet. Det hele tiden å måtte titte seg over skulderen er en belastning. Enda større er kanskje bekymringen for pårørende. To ganger er det nå avslørt konkrete mordplaner mot Kurt Westergaard. De er begge ganger fanget opp av henholdsvis PET og FBI. Det bør gjøre oss urolige. Morderne utnytter friheten i våre samfunn til å ramme ytringsfrihetens forvaltere. Det får følger for tilliten i vårt samfunn. At David Coleman Headley besøkte begge redaksjonene til Jyllands-Posten gjør inntrykk og vil sikkert få konsekvenser. Slikt tærer på tilliten mellom mennesker i et flerkulturelt samfunn.

Vi betaler derfor alle en pris, men noen betaler en høyere pris enn andre.

I Norge later vi som om det er danskenes eget valg at de befinner seg i denne situasjonen. Det er grunnleggende falskt og en farlig illusjon. Det går en rød linje fra Sataniske vers, attentatet på William Nygaard og drapsplanene mot Flemming Rose og Kurt Westergaard. Begge tilfeller handler om at totalitære islamistiske krefter har valgt seg ut ytringsfriheten som mål. De forstår instinktivt hvor sårbar den er. Det er bokstavelig talt en kamp på liv og død.

Norske redaktører fikk seg ikke til å trykke Kurt Westergaards turbantegning selv da det forelå konkrete mordplaner mot ham i februar 2008. Nær sagt samtlge danske aviser gjorde det, også Politiken, og andre som hadde kritisert karikaturtegningene. Terroristene ga dem ikke noe valg.

Norske redaktører mener de har et valg. De behøver ikke. Men det finnes ingen nøytral grunn i denne striden.

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også