Nytt

Kan en tanke med Nobelprisen være at Oslo igjen kan bli sentrum for impulser til en fredsavtale mellom Israel og palestinere?

Med Thorbjørn Jagland ringside med den amerikanske presidenten gjennom flere timer: I denne settingen eksisterer det ikke en strime av tvil om at den kritiske situasjonen i Midtøsten vil komme på dagsorden bak lukkede dører under Obamas besøk, og – i det som kan virke som et åndelig vakuum i Nobelkomiteen – kan vi faktisk stå overfor noe av årsaken til at Obama fikk Nobelprisen.

Det er heller ingen tvil om at det sitter en kø av forhandlerspirer og vibrerer i og rundt det norske utenriksdepartementet som gjerne vil opp og frem i rampelyset, riktignok med Oslo-vignetten som en blodstenket og falmet kulisse, nærmest som et spjæret seil bak Arbeiderpartiets logo. Kanskje vil noen sørge for å få det til å koke tilstrekkelig i og rundt Israel i tidens fylde, timet i passende avtand til den celebre prisutdelingen. Slik blir det noe å snakke om i Oslo. Der har det blitt snakket før, mye og lenge.

Får Jagland med seg den noble Obama på et aldri så lite opplegg vil han ikke bare redde stumpene av den sterkt maskerte fiaskoen knyttet til Oslo-avtalen. Jagland vil samtidig trone enda høyere i sjefsstolen i Europarådet. Nå er det imidlertid fortsatt 20 meter under taket der. Med Obama i ryggen blir det selvsagt angrepsvinkler som gir høyde selv i kontinentalt europeisk perspektiv, endatil med ekko fra Oslo og det norske huset, både over Tyskland og Frankrike. Om det også skulle lyde noen ekko som ulyder innefra i det norske huset, vil det likevel være fasadene som imponerer: Fred er nemlig et bevinget uttrykk. Jagland står fra før på godfot med Putin.

Dette perspektivet, dette Nobel-potensialet er slett ikke å forakte i Jaglandsk perspektiv, om så freden i Midtøsten skulle være like langt unna om ti år gir prisutdelingen rett og slett mulighet for mer luft under vingene, foran podiene i Europa, foran en skog av mikrofoner og TV-kamera. En drøm for alle politikere. Kanskje blir det enda en runde med freden på plenen foran Det Hvite Hus, til og med før sigarrøyken har lagt seg.

Roy Vega