Nytt

Russland har i forhold til ytringsfrihet og menneskerettigheter beveget seg mange skritt bakover siden lysglimtene i første del av 1990-årene, men en bisarr rettssak lagt på betryggende avstand fra media og folk flest, i Basmanny-provinsen i Moskvas ytre sone, gir et tidsbilde av dimensjoner: Etter en voldsom rettsak kom en kjennelse og erkjennelse helt samtidig: Der ble nå vedtatt, etter flere timers harde prosedyrer og diskusjoner tirsdag 14. oktober, at det nå offisielt er lov å gi Stalin karakteristika som «blodtørstig kannibal»!

En milepæl og et langt skritt for russere flest, men et lite skritt for menneskeheten, vil andre hevde. Saken har faktisk flere interessante aspekter som lett kan glippe forbi oss i nyhetenes kjappe flimmerbilder. (Selv TV2 nevnte så vidt denne saken på 21-nyheten onsdag). Bare noen få privilegerte journalister ble tillatt opphold inne i rettslokalet. Dette er Russlands virkelighet i 2009. Rettsaken varte i flere timer.

Til saken: I april i år kom en av spaltistene, Anatoly Yablokov, i den vågale og etter forholdene frittskrivende russiske avisen Novaja Gazeta (på Putins nåde) å omtale Stalin som «blodtørstig kannibal». Men slikt går nemlig slett ikke upåaktet hen i dagens Russland. Mange reagerte. Blant dem som reagerte mest var Yevgeni Dzhugashvili, Stalins sønnesønn. Og så ble det rettssak; stor rettsak med lange og intense utlegninger og utfall fra begge parter. Resultatet var slett ikke gitt på forhånd, sterke følelser var i sving i flere leire. Menneskerettighetsorganisasjoner var spente på resultatet, hvilket betyr at selv de holdt utfallet av rettssaken helt åpent. Også dette forteller mye.

Den russiske organisasjonen Memorial, som er opprettet for bl.a. å fokusere GULAG-leirene og deres ofre – fra sitt hovedkvarter i Perm inntil Uralfjellene, hevder at minst 724 000 russere mistet livet bare i tilknytning til de såkalte Moskva-prosessene under Stalin i slutten av 1930-årene. Det ble til et interessant poeng i rettssaken, da dagens russiske regime nå skal være i full sving med å renvaske KGBs og kommunistenes historie; og som selv i kortere historisk perspektiv er å betrakte som Putin-regimets reelle plattform. Uten KGBs hjelp ville Putins og hans indre krets neppe kommet til makten, langt mindre kunnet konsolidere sin maktbase i dagens Russland. I så henseende ble den eiendommelige rettssaken til et lakmuspapir.

Andre momenter som er viktige i tilknytning til denne saken er at avisen Novaja Gazeta har styrket sin posisjon i russisk opinion og også internasjonalt, som en av de virkelig få uavhengige, systemkritiske avisene i dagens Russland. For organisasjonen Memorial var dette en fin anledning til å reklamere for sin virksomhet. Bare det å kunne minne om de groteske Gulag-leirene og deres millioner av ofre rundt om i det store russiske riket, og som jo var administrert av det samme KGB som er toneangivende i dagens Kreml – det har en oppdragende effekt isolert sett som peker på fenomener en vanlig russer fortsatt ikke har kjent så mye til: Reell frihet.

Roy Vega

http://news.yahoo.com/s/ap/20091013/ap_on_re_eu/eu_russia_stalin_s_grandson_lawsuit