Kommentar

Psst! Ikke si det til noen, men La Resistance er aktive i Danmark. Kan noen vennligst vekke Aftenpostens Kurt Haugli til tapper dyst?

I oktober 2007 tok endelig franske selverklærte humanister loven i egne hender etter at deres – og norske mediers – foretrukne sosialistiske kandidat, Segolene Royal, tapte presidentvalget. Mindretallet som var uenige med flertallets ønskede innvandringspolitikk saboterte offensivt og aktivt Sarkozy-regjeringens forsøk på å innfri sine valgløfter ved å skjule illegale innvandrere og avviste asylsøkere.

Og journalist Kurt Haugli kunne knapt styre sin elleville begeistring, og malte et flott bilde av den anti-demokratiske virksomheten i selvrettferdige, røde farger ved å sammenligne de heltemodige humanister med den franske motstandsbevegelsen La Resistance under andre verdenskrig.

Nå kunne enkelte avis-lesere likevel komme i skade for å mene at det er litt i overkant udemokratisk å ta loven i egne hender overfor lovlig og demokratisk valgte myndigheter, så for sympatiserende journalister er det selvsagt om å gjøre å skape en gunstig stemning. Skal leserne sitte igjen med inntrykket av at venstreradikale og øvrige humanister har en selvfølgelig og (over)moralsk rett til å sette seg utover gjeldende spilleregler er det tvingende nødvendig å assosiere myndigheter og befolkningsflertallet med mørkest mulige krefter. Og hvem var det La Resistance slåss mot igjen, sa du?

Å gud, jeg tror nesten det var nazistene og deres kollaboratører jeg!

Dagens La Resistance risikerer riktignok ikke å bli skutt, torturert eller fengslet av myndigheter som i motsetning til motstandsbevegelsen faktisk følger demokratisk vedtatte spilleregler, og asylsøkere som blir sendt ut etter grundig behandling går ikke rett i konsentrasjonsleire eller gasskamre. Men bortsett fra det er altså situasjonen helt utrolig lik den som hersket under andre verdenskrig!

To år etter er herr Aftenposten-journalisten så heldig at La Resistance har spredt seg og nylig landet i Danmark. Flybilletter dit er veldig billig nå, så her er det gode muligheter for tilnærmet risikofrie krigsreportasjer fra fronten i København. Og når man blir utsatt for de forventede groteske menneskerettighetsbruddene av alle Adolf’ene i den danske regjeringen – ja, da blir de ondskapsfulle nazistene utsatt for en dullion granskninger og kastet ut av det gode selskap i Norge og FN og EU og Human Rights Watch og… Så den uheldige reporter dør i det minste for en innmari god sak.

Men det er ingen tid å miste – La Resistance i Danmark står i fare for å bli utryddet på meget brutalt vis av det udemokratiske regimet: VKO-regjeringen vurderer nemlig å forby den venstreradikale foreningen Kirkeasyl som nå både oppfordrer til- og deltar i lovbrudd:

Foreningen Kirkeasyls nystiftede Støttekomité for Skjulte Flygtninge bryder loven, og derfor skal komiteen forbydes. Sådan lyder det fra Venstre, der nu med opbakning fra både de Konservative og Dansk Folkeparti vil bede Justitsministeriet om at undersøge, om både moderorganisationen Kirkeasyl og dens støttekomité kan forbydes ved lov.

Støttekomiteen indsamler penge til irakiske asylsøgere, som skjuler sig for myndighederne for at undgå en udvisning.

»Der er ikke tvivl om, at Støttekomiteen for Skjulte Flygtninge, som er stiftet af Kirkeasyl, har til formål at bryde loven og undergrave det danske retssamfund. Derfor er foreningen ulovlig, og hvis Justitsministeriet som formodet også når frem til det, så har jeg da en forventning om, at foreningen bliver opløst,« siger Venstres integrationsordfører Karsten Lauritzen.

Sker det, skal organisationens medlemmer og økonomiske støtter desuden retsforfølges, bebuder han.

Dette er ikke tomme trusler, for det offisielle Danmark har allerede begått skrekkelige overgrep mot en av Kirkeasyls fremste støtter, sogneprest Per Ramsdal, som i utgangspunktet ga de avviste irakerne kirkeasyl mens han erklærte at Guds lov står over menneskets: Etter å ha blitt grepet i opptil flere løgner ble Guds egen talsmann sendt på tvungen ferie av biskopen i København. Villere tortur har jeg for min del aldri hørt om, så dette sier ikke så rent lite om det illegitime danske regimets forvaltning av den nazistiske arven.

La Resistance kjemper derfor under svært vanskelige og livsfarlige forhold i Danmark.

Gad forresten vite hva de superdupre lovbrytere ville si hvis myndighetene for en gangs skyld begikk samme type selvtekt overfor de selvsamme lovbryterne? Er lovbrudd like greit og anstendig da, mon tro? Men det får vi håpe at ikke skjer, for det ville jo minne sterkt om politivold det – og noe så grovt kan ikke et sivilisert, demokratisk samfunn ha noe av. På den annen side forsvarer de radikale humanistene sin atferd med at det samme samfunnet ikke er sivilisert og demokratisk i det hele tatt – nazisme er per definisjon ingen av delene – men hvorfor later det da til at de opererer i nærmest fullkommen tillit til at myndighetene nettopp vil oppføre seg sivilisert og overholde demokratiske lover når det gjelder deres egen rettssikkerhet og denslags?

Merkelige greier, naturligvis, men det tilkommer det åpenbart ikke oss vanlig dødelige å forstå, for venstreorienterte humanister, prester og Gud (i den rekkefølgen) beveger seg som vanlig langs uransakelige veier.

Man kan forsåvidt også undres på om de danske og franske motstandsbevegelsenes kollaboratører og norske fans som Kurt Haugli ville blitt like sangvinske og nostalgiske dersom noen blant det flertallet som bekjenner seg til regjeringens demokratisk vedtatte asyl- og innvandringspolitikk begikk selvtekt overfor La Resistance og/eller deres protesjèer? Det er nok god grunn til å mistenke at krigsromantikken i så fall ville bredt seg utover avissider i flere land generelt og Norge spesielt, men neppe i form av en stolt motstandstradisjon. Snarere tvert i mot.

Den danske La Resistance kjemper for øvrig sin desperate kamp på flere fronter, da selv ikke uttalt sosialdemokratiske avisredaktører utviser den rette tro i forhold til Kirkeasyls grunnleggende humanistiske legning og motiver:

Og hvis man et øjeblik skal dvæle ved den mest positive udgave af den danske selvforståelse, så er det da tilsyneladende også gode og ædle mennesker, der har samlet sig i Kirkeasyl.

Det er i hvert fald det mediebillede, de selv bruger meget tid på at slå fast. Man kan forstå, at vi har at gøre med anstændige danskere, der af hjertets renhed vil gøre noget godt for andre mennesker i nød. Den tidligere aktivist og nuværende forsker i politiske bevægelser René Karpant­schof går planken ud og beskriver aktivisterne i Berlingske Tidende søndag: »Det ligner mere en humanitær bevægelse, der i højere grad også arbejder på systemets præmisser«. Selv kalder Kirkeasyl sig med en upassende historisk sammenligning for en ny modstandsbevægelse.

Men inden den kritiske klap går helt ned, og godmodigheden bliver undergravende for retstilstanden, er det værd at slå fast, at det første propagandamål for radikale bevægelser er at fremstille sig selv som de sande bærere af frihed i et diktatur eller et besat demokrati, og det er denne usmagelige selvforståelse, man i Kirkeasyl gør sig til af. Og lige meget hvor lidt indflydelse de mere kendte voldelige antidemokratiske elementer – de autonome – har i Kirkeasyl, eller hvor få de er, er der på bundlinjen tale om en samlet aktivistgruppe, der hylder og direkte støtter op om ulovlige aktioner. Alt tyder dermed på, at radikaliseringen har taget over. Senest har man organiseret en ny aktiv gruppe: »Støttekomitéen for skjulte flygtninge«, for at adskille den lovlige agitation fra de ulovlige aktiviteter – deltagelse i aktionen med at skjule de afviste asylansøgere. Men centrale personer optræder i begge kredse og minder mere om Kirkeasyls forsøg på at lege kispus med myndighederne end en egentlig demokratisk besindelse.

I sidste ende kan den samlede protestbevægelse koges ned til samme grundproblem. Aktivisterne, deres sympatisører og eksperter er nemlig enige om, at »modstandsbevægelsen« har et højere politisk mål. Vi har med andre ord ikke at gøre med en individuel etisk fordring, der har fået en tilsyneladende blandet skare af mennesker til undtagelsesvis at aktionere mod den gældende asyllov. Nej, det handler derimod om noget så organiseret og moralsk angribeligt og alligevel så pæredansk som magt og politisk indflydelse. Man er ikke tilfreds med den faste udlændingepolitik, et i øvrigt helt legitimt standpunkt, men søger desværre indflydelse på udemokratisk vis ved at tilsidesætte et bredt politisk flertals beslutninger.

Før Kirkeasyl stanser forsvaret for- og deltagelsen i ulovlige aksjoner og danner en demokratisk bevegelse for en alternativ asylpolitikk, bør de kun møte motstand fra det omgivende samfunn, skriver Lisbeth Knudsen på uhyrlig vis i Berlingske Tidende.

Da er det sikkert en trøst for de venstreradikale aktivistene i den selvutnevnte motstandsbevegelsen å vite at de mest sannsynlig alltid vil ha en venn og sympatisør i Kurt Haugli og Aftenposten – for ikke å nevne NRK`s København-korrespondent Øyvind Nyborg – når det gjelder positiv PR. Og det skulle bare mangle: Dette handler jo tross alt bare om snille, snille mennesker som jobber for et høyere gode og derfor har all verdens rett på sin side når de tilsidesetter demokratiet og dets lover?

Les også

-
-
-
-
-
-
-
-