Sakset/Fra hofta

Nok en gang har norske medier skamløst benyttet sekkebegrepet «innvandrere» for å gi et høyst misvisende bilde av innvandreres deltagelse på arbeidsmarkedet og forbruk av velferdsytelser. I forrige uke skrev Aftenpostens Per Anders Johansen triumferende at OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) rapporterer at innvandrere er på verdenstoppen i yrkesaktivitet, og omtalte OECD-rapporten som en «brannfakkel i den norske innvandringsdebatten» som stikker «hull på alle myter»:

Unge med innvandrerbakgrunn i Norge er på verdenstoppen i yrkesaktivitet, viser ny OECD-rapport, som kaster en brannfakkel inn i den norske innvandringsdebatten.

For første gang har OECD sammenlignet hvordan innvandrere og deres barn klarer seg i arbeidsmarkedet. Stikk i strid med alle myter – unge med innvandrerbakgrunn i Norge kommer svært godt ut:

Av alle unge med innvandrerforeldre i Norge som ikke er i utdanning, er 80 prosent i arbeid. Dermed oppnår innvandrere i Norge langt bedre resultater enn i land som USA, Nederland, Tyskland, Sverige og Frankrike. I hele OECD er det bare Sveits, Canada, Østerrike og Australia som er flinkere til å få unge innvandrere i arbeid.

I dag skriver NRK`s Olav Juven og Grethe Kielland Jenssen at Statistisk Sentralbyrå slår hull på myten om at innvandrere generelt er dårlig integrert:

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har kartlagt innvandrernes levekår i de bydelene i Oslo hvor det bor flest.

– Hovedbildet er at integreringen går seg til over tid. Når vi lar det gå noen år og går fra én generasjon til neste, ser vi at innvandrerne kommer i jobb og deltar mer og mer i arbeidslivet, sier rådgiver i SSB, Vebjørn Aalandslid.

– Så integreringen er relativt vellykket?

– Ja, det vil jeg si. Men vi må la det gå tid. Barna til innvandrerne gjør det mye bedre på arbeidsmarkedet og i utdanning enn det foreldrene gjorde, sier han.

Jaha, men hvilke myter er det slått hull på? Det må være de mytene Johansen, Juven og Jenssen åpenbart holder seg med, for hvem er det egentlig som skaper, sprer og stadig bygger oppunder en myte om at innvandrere generelt er dårlig integrert, har lav deltagelse på arbeidsmarkedet og et høyt forbruk av offentlige stønader?

Noe slikt kan i hvert fall ikke jeg erindre å ha lest, hørt eller sett at noen har påstått, utover norske medier og politikere – som rutinemessig forsøker å gjøre det enkelt for seg selv ved å tåkelegge debatten med sekkebegrepet «innvandrere».

Tvert i mot later det til å være kjent for de aller fleste at vestlige og visse asiatiske innvandrergrupper deltar i like stor eller større grad på arbeidsmarkedet som – og har et tilsvarende eller mindre forbruk av velferdsytelser enn – den etnisk norske befolkningen. Så de eneste som ser ut til å trenge å få tatt hull på noe, er faktisk de som av ukjente årsaker eller mot bedre vitende nettopp sprer disse mytene: som for eksempel politisk korrekte journalister i medier som Aftenposten og NRK.

Og det gjør SSB med en rapport som ikke bare bekrefter det Aftenposten og NRK forsøker å fremstille som «myter» ved å friskt benytte seg av sekkebegreper, men også undergraver OECD`s påståtte brannfakkel:

Stor forskjell mellom ulike grupper

Et annet hovedfunn er at forskjellen mellom minoritetsgrupper er stor og særlig synlig når det gjelder evnen til å klare seg uten offentlig støtte.

Av de ti største gruppene er innvandrere fra Sri Lanka, Vietman, Filippinene og India omtrent like selvhjulpne som snittet av befolkningen. Iranerne kommer i en mellomposisjon, med de med pakistansk, tyrkisk og marokkansk bakgrunn noe lavere. Helt på bunnen er innvandrere fra Somalia og Irak.

Men statistikerne har funnet alarmerende trekk som bryter med det generelle bildet.

I enkelte mindre områder med særlig høy innvandrerandel, blir disse i større grad sittende fast i fattigdomsfella.

– I enkelte deler av Oslo, som Bjørnerud og Holmlia syd, ser vi at både første og andre generasjons innvandrere har lav sysselsetting og i liten grad deltar i arbeidslivet. Det må være et varsel til myndighetene. Man får en slags opphoping av dårlige levekår som går over flere generasjoner, sier han.

Vebjørn Aalandslid har laget rapporten som kartlegger befolkningssammensetning og levekår i de innvandrertette bydelene Alna, Stovner, Grorud, Bjerke og Søndre Nordstrand.

Her er det visst myte-busting i stor stil: I motsetning til hva Johansen, Juven og Jenssen synes å tro, så er det altså forskjell på innvandrergrupper akkurat som det er på alle andre grupper her i verden. Du store min, hvem skulle vel trodd det? Nesten alle andre enn journalister og politikere som foretrekker å holde seg til- og fremme myter, later det til.

At Aftenposten og NRK velger å lage egne myter hva angår innvandrerbefolkningen i Norge er selvfølgelig deres soleklare rett. Men å først skape sine egne myter, så projisere dem over på resten av befolkningen ved omtale dem som en slags gjeldende sannhet for omgivelsene, for deretter å påberope seg å tilbakevise de samme mytene man selv har produsert og etter beste evne opprettholdt – er ikke det i uredeligste laget selv for journalister i Aftenposten og NRK?

Kanskje skulle norske medier heretter bruke litt mindre tid på å tillegge den øvrige befolkningen myter og holdninger den ikke er i besittelse av, og heller spandere litt mer tid på å undersøke sine egne journalisters ditto? Det kunne for eksempel medføre at man neste gang unngikk å skrive triumferende artikler om rapporter som i realiteten tjener til å avdekke avsenderens egne myter og holdninger fremfor resten av befolkningens, når man i stedet burde rødme av skam slik de fleste andre ville gjort.

Sistnevnte er forresten den delen av Norges innbyggere som er kjent for å tilbringe store deler av livet i virkeligheten – ikke i Aftenpostens og NRKs mytiske tilværelse – og derfor ofte oppfatter det å tabbe seg ut i full offentlighet som ganske beskjemmende. Men dette siste skyldes sikkert bare det traurige faktum at de ikke er journalister med det riktige synet på norsk innvandrings- og integreringspolitikk, så da er det kanskje heller ikke annet å vente?