Sakset/Fra hofta

Somalisk kvinne i niqab i Oslos gater. Foto: Øyvind Thuestad

Endelig er de kriminelle blant somalierne og en del andre innvandrergrupper i Norge kommet ut av statistikernes og «de godes» skygge. Denne uken måtte selv SSB medgi: «Med utgangspunkt i folkeregistrert bosted er det likevel en klar tendens til høyere overrepresentasjon av siktelser mot innvandrere som er bosatt i Oslo.»

Det har tatt tid. Lang tid. I årevis har alle som har påstått at kriminaliteten blant innvandrere, særlig i Oslo, blitt brunbeiset, bortforklart og boikottet.

Fremskrittspartiet, helt fra Carl I Hagens advarsler om det som ville måtte komme, tidlig på 80-tallet, har måttet tåle mye av den slags. Fortsatt henger det et ufortjent stigma som «fremmedfiendtlige» ved partiet, men de nye statistikkene partiet og vi andre «slemminger» har mast etter i årevis, burde føre til at det stemplet fjernes.

Rett skal være rett.

Som tittelen antyder, er det forskjell på innvandrere og etnisk norske, så før leserne begynner å si «hva var det vi sa», så husk dette:

De fleste innvandrere er faktisk minst like forbannet på utskuddene i enkelte innvandrergrupper, og på at «det gode Norge» prøver å putte alle innvandrere i samme søppelsekk, som det de fleste etnisk norske er.

Etter snart 40 års fartstid med integrering, innvandring og internasjonalt arbeid vil jeg tro at få etnisk norske i dette landet kjenner flere innvandrere enn meg. Det tok sin tid før jeg innså min egen naivitet på feltet, men den har jeg nå parkert for godt. Derfor blir jeg forbannet når jeg hører innvandrerbegrepet brukt ukritisk.

  • Jeg blir forbannet på vegne av den libanesiske firebarns-faren som jobber som kokk hos politiet i Oslo, og som i tillegg til å ha et megapluss-regnskap med den norske samfunnet også er verdens snilleste far og mann (for sin norske kone)
  • Jeg blir forbannet på vegne av den syriske flyktningen og fem-barnsfaren som ikke får vist Norge og norske bedrifter sine unike ferdigheter i stein- og fasade-dekor, fordi han kveles i en saus av kommunal og statlig inkompetanse
  • Jeg blir forbannet på vegne av den bosniske tobarnsmoren og spesialpedagogen, som aldri får den anerkjennelsen hun fortjener fordi hun ikke snakker perfekt norsk
  • Jeg blir forbannet på vegne av den kristne, libanesiske tobarnsmoren jeg kjenner som aldri fikk den jobben hun burde ha fått fordi hun tillot seg å kritisere farene ved at Norge tok inn så mange muslimer

Disse er mine venner, og jeg vet at de er like forbannet som meg på at det norske samfunnet de har kommet til og som de respekterer, ikke klarer, evner eller vil gjøre noe med utskuddene som ødelegger for oss alle. I dag snakker jeg på vegne av dem, delvis fordi de frykter de personlige konsekvensene ved å kritisere den unevnelige religionen og dens beskyttere i Norge, og delvis fordi det sjelden eller aldri er noen som gidder å høre deres mening. De er jo bare innvandrere.

Hva sier så statistikkene som SSB nå endelig har kommet med om dette? 

Statistisk sentralbyrå har i mange år gjort det til en kunst å kamuflere virkeligheten på dette feltet, og noe av dette finner vi igjen i de siste statistikkene, som altså FrP etterspurte.

For eksempel har norskfødte menn i alderen 15-24 år med svenske innvandrerforeldre en høyere siktelsesrate (810 per tusen) enn de med pakistanske (730 per tusen) eller tyrkiske innvandrerforeldre (500 per tusen). Samtidig er siktelsesratene for unge norskfødte menn med bosniske (320 per tusen), indiske (320 per tusen) og vietnamesiske innvandrerforeldre (240 per tusen) alle underrepresenterte i forhold til raten for øvrig befolkning (380 per tusen). (SSB)

Selvsagt sier statistikkene også mye om hvem som er de verste utskuddene i landets mangfoldige innvandrerbefolkning. Det har våre gode kolleger i Rights.no sett nærmere på, og ikke overraskende finner de at den største ikke-vestlige innvandrergruppen i Norge – utrolig nok – også er den med flest problemer:

Korrigert for alder og kjønn, tar jeg utgangspunkt i siktelser per 1.000 innbygger for vold og mishandling etter bosted. Det er en rate som gjør det mulig å sammenligne mellom befolkningsgrupper. Vi skal sammenligne med «øvrig befolkning», der innvandrere og etterkommerne (2.generasjon) holdes utenfor.

  • Når det gjelder innvandrede somaliere i hele Norge lyder tallet for vold og mishandling på 207. Dette sier oss ingenting, men når vi vet at samme tallet for øvrig befolkning er 41, sier det oss mer. Altså en overrepresentasjon på 5-gangen.
  • Ser vi på bosatte innvandrede somaliske menn i Oslo er tallet 419. For øvrig befolkning er den 34. Overrepresentasjon: 12-gangen.
  • Så var det 2.generasjon somaliere, samme alder, der er tallet nasjonalt 311. Øvrig befolkning fortsatt 41. Overrepresentasjon: 7,6-gangen.
  • 2.generasjon bosatt i Oslo: 427. Øvrig befolkning fortsatt 34. Overrepresentasjon: 12,6-gangen.

Årsakene til at somalierne kommer så dårlig utav disse statistikkene er åpenbare og har blitt forklart gang på gang av oss her på Document og av andre stemmer som sjelden slipper til i de godes selskap.

klan – islam – flergifte

Disse tre ordene forklarer hvorfor somalierne er den innvandrergruppen som har størst problemer med å forholde seg til norske lover og regler, hvorfor det er den gruppen med størst «barnefattigdom» som paradoksalt nok også er den innvandrergruppen som sender mest penger utav Norge.

Det er ikke tilfeldig at det er flest somalske småjenter som blir pådyttet hijab. Det er ikke tilfeldig at det finnes flere gjenger av farlige, somalisk-ættede ungdommer som raner andre ungdommer for klær, klokker og telefoner.

Amal Aden, selv født i Somalia, er en av de få somalske stemmene som har turt å utfordre dette. Allerede for 12 år siden debuterte hun med boken «Se oss – bekymringsmelding fra en ung norsksomalisk kvinne«.  Senest i fjor sommer skrev hun en kronikk hvor hun påpeker at alt er ved det gamle i Norge:

  • Jenter som dekkes til for ikke å friste menn.
  • Jenter som kontrolleres for å forhindre at de blir frie.
  • Jenter som blir passet på av brødre for å forhindre at de har kjæreste.
  • Jenter som nektes frihet av egne foreldre.
  • Jenter som hates av ekstremister kun fordi de er jenter.
  • Jenter som trues og hetses i kommentarfeltene.
  • Jenter som kjemper for frihet kalles tystere og svikere.
  • Jenter som kaster hijaben hates. (VG)

For å låne begrepet som kollega Karine Haaland introduserte i sin glitrende kommentar «Ingen barn av regnbuen«, så har Amal Aden har oppnådd den ære å bli en ananasbit i den trøstesløse norske suppa av folk som ikke hverken vil se. høre eller lære.

Derfor velger jeg å forbanne alle dumme norske, før jeg forbanner innvandrerne som ikke har klart å forbanne somalierne som ødelegger for oss alle!

 

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.