Nytt

Danielle Pletka og Ali Foneh skriver i en op-ed artikkel i New York Times at valgfusket i Iran i realiteten er et militærkupp. Ikke av hæren, men av Revolusjonsgarden og Basji-militsen. Læregutten Mahmoud Ahmadinejad har fortrengt Den Øverste Leder, Ali Khamenei, som er med på ferden, men ser begivenhetene fra baksetet.

Hvis analysen er riktig, og Pletka og Foneh er ikke de eneste som er inne på disse tankene, så står vi overfor et dramatisk skifte: hvordan vil befolkningen reagere? Den islamske republikken vil dermed være avskaffet, til tross for Ahmadinejads eskatologiske populisme. Det er blant annet denne retorikken mange mullaher har reagert på.

Ahmadinejad vant valget i 2005 (Pletka hevder at han måtte ha hjelp for å vinne annen runde) fordi han fremsto som ydmyk, ærlig og nøysom. Men Ahmadinejad har vist seg som alt annet enn det. Han skiftet ut 10.000 ledere på ulike nivåer og i ulike sektorer, sa en ekspert på TV. Svært mange av dem kommer fra Revolusjonsgarden.

In the most dramatic turnabout since the 1979 revolution, Iran has evolved from theocratic state to military dictatorship.

And he capitalized on that image (the humble, pious ed.) to consolidate power and to promote his brothers in arms. Fourteen of the 21 cabinet ministers he has appointed are former members of the guards or its associated paramilitary, the Basij. Several, including Defense Minister Mostafa Mohammad Najjar, are veterans of notorious units thought to have supported terrorist operations in the 1980s.

This creeping militarization has not been restricted to the central government: provincial governors, press commissars, film directors, intelligence officers and business leaders are increasingly former members of the guard. The elite force controls much of the economy either directly — the Basij has rights to oil extraction — or through proxy companies like Khatam al Anbiya, which dominates construction throughout Iran.

Hva med Khamenei, som både faktisk og formelt er Suveren Leder? Han fikk valget: bli med på ferden, eller bli fratatt makten.

Why would he deliberately undercut his own clerical class? Survival. Far from fretting about an impending attack from Israel or America, guard leaders have been warning the ayatollah that the most formidable threat to the Islamic Republic is a «soft regime change policy» involving the use of «orange revolutions» (as the hard-line Iranian newspaper Kayhan recently editorialized).

Encircled by American forces in Iraq and Afghanistan, besieged from within by disgruntled citizens, the supreme leader has turned to a bellicose strongman to preserve the system that elevated him. Indeed, Ayatollah Khamenei — who was scorned as a religious lightweight by many more established mullahs when he was chosen for the top post in 1989 — has repeatedly shown himself willing to undercut the «Islamic» in Islamic revolution. In doing so, he has painted himself into a corner — a permanent alliance with Mr. Ahmadinejad and the Revolutionary Guards. And this fraudulent election will only push them closer together.

Hvis denne analysen er riktig, og mye taler for at den i det minste peker på viktige utviklingstrekk, så har Iran endret karakter over natten, til et religiøst militærdiktatur. Det er en nyskaping i vår tid. Man kan bare tenke seg hva det vil si for mulighetene til å kontrollere atomvåpenprogrammet og få til en avtale med USA.

Men det er én stor usikkerhetsfaktor: Det iranske folket.

Iran’s Hidden Revolution