Sakset/Fra hofta

Det er forbausende hva man kan hevde og likevel bli tatt alvorlig. Stein Ørnhøi påsto i Dagavisen at Kinas økonomiske suksess viser at sosiale og økonomiske rettigheter er viktigere enn ytringsfrihet, som man har i India.

I en debatt i Sånn er livet med undertegnede benektet han hårdnakket at ulikheten i Kina er blant de største i verden. Det lot til at dette var helt ny informasjon.

Inger Bentzerus skrev i anledning 20-årsdagen for Tiananmen-massakren:

I Kina er elitens politiske makt og privilegier vekslet inn i penger. Ifølge en offisiell forskningsrapport fra 2006 er 90 prosent av Kinas rikeste – de som er gode for mer enn 100 millioner kroner – slektinger eller barn av kommunistpartiets toppledere.

Tall fra Verdensbanken og offisielle kinesiske myndigheter i 2007 viser at en prosent av kinesiske husstander sitter på mer enn 60 prosent av landets formue. Gapet mellom fattig og rik er av de største på verdensbasis, og det øker.

Økonomiprofessor Arne Jon Isachsen kunne i et senere program fortelle om ulikhetene, men mente at systemet fungerer. Imidlertid begynner omkostningene ved feks. privatiserte helsetjenester å bli synlig og man skal forsøke å gjøre noe med det.


Tausheten etterpå