Sakset/Fra hofta

John Chivers og Taylor Hicks reportasje fra Karengal-dalen i Afghanistan er vel verdt å lese, og la synke inn: slik er det å kjempe mot Taliban. De amerikanske soldatene sitter ikke inne i leieren, de kjører ikke rundt i pansrede vogner. De går fotpatruljer, i terreng hvor de kan bli angrepet når som helst, der lokalbefolkningen trues til å samarbeide med fienden.

Det er erfaringer amerikanerne høstet i Irak. Der satt man også en periode i leirene og beveget seg bare ut i pansrede vogner. Men det virket ikke. Avstanden til befolkningen blir for stor, og man greier ikke beskytte dem. Soldatene må bevege seg til fots. Det krever stort mot. Reportasjen fra Karengal-dalen gir en idé om hvor farlig det er.

Amerikanerne hadde noen dager tidligere drept 13 Taliban. De var forberedt på hevnangrep.

Det hadde regnet, terrenget var bratt og glatt. En liten elv var blitt stor. Det lå bare en smal stokk over.

Menig Richard A. Dewater hadde bare tatt et par skritt på den andre siden av elven, da en nedgravd bombe gikk av med et voldsomt brak og drepte ham. Dewater ble 21 år.

De andre soldatene var ikke klar over at de hadde tap. Braket var så voldsomt at det kastet folk rundt, hørselen var lammet, jord og sten regnet og Taliban åpnet samtidig ild. Det hersket kaos. I slike situasjoner kan folk gjøre irrasjonelle ting. I ren panikk. Det gjelder å beholde kontrollen. Soldatene visste at de var i livsfare hvis de ble liggende. De får tilkalt artilleristøtte, og greier å ta seg tilbake over elven og opp til landsbyen Abadi. Der er de sikre.

Spesialsoldat Soto løper vekk da eksplosjonen inntreffer. Det er ikke lett å holde disiplinen når livet står på spill. Da kan ting skje med fatale følger.

Specialist Soto could not wait. After mortar rounds began landing, he and a photographer for The New York Times dashed down the bank, splashed into the chest-deep brown river, lunged across the current and crawled out on the opposite side.

They staggered up the Aliabad slope and slipped behind a building as the platoon’s guns fired, covering their dash. They had made it out of the worst of the kill zone.

Etter mørkets frembrudd går de manngard etter kameraten som de nå vet de har mistet. De finner ham hengende oppe i et tre. Slengt dit av trykket.

Ingen sover den natta. Tapet av en kamerat veier tungt. De holder en seremoni, spiller Dewaters yndlingslåt: Metallicas Nothing else matters.

Dewater flys ut av helikopter, på vei hjem.

Neste natt er det på igjen med body armour og ut på patrulje igjen.

Se de sterke bildene til Hicks i fullskala-høykvalitet: disse soldatene viser et stort mot. Det er en litt annen verden enn den forskere og journalister snakker om. Moralen er høy. Ingen deserterer. Med Barack Obama i spissen er de sannsynligvis enda mer overbevist.


Pinned Down, a Sprint to Escape Taliban Zone

Les også

-
-
-
-
-
-