Kommentar

Steinar Lem befinner seg i en spesiell livssituasjon. Han vet at hans tid er tilmålt. Derfor velger han å ta bladet fra munnen og si ting han ikke kunne sagt hvis han skulle fortsatt i Framtiden i våre hender. Lem fortjener å bli tatt alvorlig, og bli møtt med motforestillinger.

Lem skrev først en kronikk i Aftenposten der han tok for seg både religion og kultur og innvandring. Lem stiller seg åpen for nær-døden-opplevelser, men avviser tradisjonell religion. Det virker ikke spesielt overbevisende.

Religion har fulgt menneskene siden tidenes begynnelse. Noen mennesker er areligiøse. De skjønner ikke religiøse følelser. Det blir som å stå på stranden og si noe om havet. Om hvordan det føles å være våt. For de fleste av oss er religion noe stort og komplisert. En del humanetikere reduserer religion til noe banalt, og det slår tilbake på dem selv. De høres selv banale ut. Lem er bekymret over at religionen får større plass, og mener det er islam som baner vei. Men fordi Lem er fiendtlig til religon som sådan, blander han kortene. Han mangler distinksjoner.

Han tegner et bilde der en tilbakestånde religion bringer med seg en kultur som truer det opplyste velferdssamfunnet.

Det norske samfunn vil bli kraftig splittet i konflikter på bekostning av den enhetsfølelse som et samfunn trenger hvis det skal fungere. Religionen vil få en høy status fordi muslimer setter religionen så høyt, og dermed vil også kristendommen heves i betydning. Dette er en av grunnene til at den norske kirke er så positiv til islam. Klassekampen har allerede massevis av positivt stoff om kristendommen som ville vært utenkelig for ti år siden. Intervjuer med biskoper, en trangsynt og lite skrivefør katolsk munk har blitt fast spaltist – i misforstått solidaritet med religion i sin alminnelighet.

Dette er nedlatende omtale av pater Arnfinn Haram, og ikke bare en forenkling, men en kortslutning. Kristendommen heves ikke i betydning fordi islam får større plass. Snarere tvert imot. Lems argumentasjon minner mistenkelig om en lineær, progressiv historieforståelse, der religion er lik mørkemenn.

Det er synd at Lem ikke tør å problematisere mer. Han spør hvorfor tibetanernes kultur er bevaringsverdig, men ikke norsk kultur. Dette argumentet appellerer til mange. Men nordmenn flest bryr seg ikke særlig om tibetanernes kultur, og slett ikke det offisielle Norge som foretrekker handel med Kina.

Lem hyller frihetsverdiene, og de kan vi være enige om: likestilling mellom kjønnene, anerkjennelse for minoriteter, ytringsfrihet osv. Men hvordan forsvare dem? Religioner i seg selv er ingen fiende, tvert om. De springer snarere ut av de dypeste følelser i mennesket. Lem skriver om den økologiske krisen, men henfaller til klisjeer når han snakker om «grådighetskulturen fra USA» og Frp.

Slik det nå er det bare egoistpartiet FrP som våger å snakke om en endret innvandringspolitikk og får mange velgere på det, noe som etter mitt syn er tragisk både av hensyn til global oppvarming og den generelle egoismen som er hjertet i hele partiets politikk der overgrep i innvandrermiljøer mest brukes for å kamuflere livsfarlige trekk i vestlig kultur.

De livsfarlige trekkene i vestlig kultur er for Lem overforbruk og grådighet. Men er det ikke noe mer? Er det ikke en underliggende krise som har vedvart i mange tiår? Etter annen verdenskrig skrev intellektuelle om den åndelige krisen, om en indre tomhet. Et metafysisk nullpunkt. Eksistensialismen var et filosofisk og kunstnerisk forsøk på å leve med denne intetheten. Dagens debatt er falt i sammenligning.

Det gjør det lett for en Thomas Hylland Eriksen å gi Lem en klam omfavnelse. Selvfølgelig hyller også han frihetsverdiene.

Lem har rett på ett beviselig, fysisk, dokumenterbart punkt: den demografiske endringen av Norge skjer med rekordfart, og den er også kulturell. Hvorfor er den det? Fordi de som styrer ikke aner hva de har satt i gang, hvordan de skal styre det og hva kulturmøtet innebærer. Vi befinner oss på et tog uten bremser.

Hylland Eriksen hadde ikke vært den han er hvis han ikke stakk frem hoven:

Eriksen mener den norske kulturen blir sterkere av innvandringen.

– Disse transnasjonale bevegelsene fram og tilbake bidrar til spredning av den norske kulturen og at den blir større. Da jeg var 19 år opplevde jeg for første gang to innvandrere som snakket sammen på norsk. Da tenkte jeg, ordrett gjengitt: «Fy faen, nå er Norge virkelig i ferd med å bli en stor kultur», sier Eriksen.

Han viser til at man i dag kan reise til tjukkeste Pakistan og gjøre seg forstått på norsk.

– Norskheten blir større når stadig flere mennesker begynner å kommunisere på norsk. Norge er kanskje først og fremst et språkfellesskap, sier professoren.

Dette er Hylland Eriksens våte drøm: avskaffelsen av Ola Dunk, Ola Pottitt. Men hvordan kan det være en berikelse av den norske kulturen hvis Ola erstattes av en norsk-pakistaner som får Odalen til å fremstå som Voltaires hjemland? Spiller det noen rolle om han snakker norsk? Handler ikke kultur om noe mer?

Norge har levd i en historisk parentes der vold kun ble anvendt av legale makter. De senere år har man villet gjøre selv soldater og politi til konfliktløsere uten vold. Denne historiske parentesen er over. Vi ser grov og brutal vold utspille seg i det sivile samfunn, og det har å gjøre med høy innvandring, spesielt fra muslimske land, men ikke bare. Statens regler gjelder ikke. Dette skremmer vannet av oss. Vi vil helst lukke øynene. Men det vil ikke forsvinne.

Denne volden er også verbal. Den handler om grupper, om tvang og intimidering, og journalister og redaktører ser ikke ut til å forstå at de selv er mikrfonstativ for utpressing og intimidering.

Hylland-Eriksens retorikk med sine fornektelser (- I løpet av femten år har antallet innvandrere blitt doblet nesten uten at noen har lagt merke til det.), sin tildekking (- Norge er kanskje først og fremst et språkfellesskap,) og forstillelse (- Tvert i mot går det knapt an å åpne en avis lenger, uten at en eller annen skriver om betydningen av demokratiske og humanistiske verdier.) er selv en del av denne volden. Den er manipulerende, kalkulerende og aggressiv.

Store deler av vår såkalt intellektuelle elite deltar i denne øvelsen, aktivt eller stilltiende.

Det er den øredøvende tausheten fra forfattere, journalister og akademikere, mennesker som nasjonen har investert sin tillit og ressurser i, som er mest utrolig. Det sier noe om hvor dypt krisen stikker.

En av grunnene til folks uro er en sterk dissonans.

Den oppgaven vi står overfor er formidabel. Det holder ikke med en utvending bekjennelse til frihetsverdier. For at demokratiet skal fungere må det skje en indre omvendelse. Man må anerkjenne og gi den andre samme rettigheter som en selv. Islam har ikke lett for det. Islam opererer med en fundamental dikotomi mellom muslimer og ikke-troende, som også får konsekvenser for organseringen av samfunnet. Når det reises krav om spesielle hensyn, er dette første skritt på denne veien.

Det er avklaringen av demokratiets forutsetninger på det indre plan som er danskenes styrke. Det må ha noe med Kierkegaard og Grundtvig å gjøre. Kai Sørlander formulerer det slik:

Denne diskussion må involvere flere trin. Den må begynde med en erkendelse af de forudsætninger, som er nødvendige for opbygningen af en sekulær demokratisk samfundsorden. Grundlæggende er der to sådanne forudsætninger. Den ene er, at det skal være alment accepteret, at lovene i samfundet er menneskeskabte. Og den anden er, at det også skal være alment accepteret, at der skal være politisk ligeværdighed for alle borgere (uanset religion). Disse to forudsætninger implicerer, at den politiske lovgivning bør fremgå gennem en demokratisk procedure, hvor individerne i sidste instans argumenterer ud fra den politiske ligeværdigheds egen opretholdelse (og ikke ud fra nogen religion).

Denne anerkjennelse av Den andre er selve demokratiets fundament. Det er politisk nestekjærliighet i praksis.

Så vanskelig er den oppgaven vi står overfor. Utviklingen i retning av mer religion og mer vold går i stikk motsatt retning.

Opphev ondskapen!

HRS: Hvorfor innvandringen må begrenses

– Norsk kultur blir styrket med muslimsk innvandring

Les også

-
-
-
-
-