Sakset/Fra hofta

Asle Toje er spurt av DN hva han har på nattbordet, og får sagt noen vettuge ting om forskjellen på Theodore Dalrymple og en patroniserende venstreside, om prisen andre betaler for «Gutmenschens» idealer, og hvorfor han leser mellomkrigstidens romaner.

Navn: Asle Toje Alder: 35 Stilling: Forsker, Handelshøy-skolen BI- Der har jeg «Our Culture – Whats Left of It» av den skotske legen Theodore Dalrymple.

Forfatteren har jobbet som lege i Afrika og i det britiske fengselssystemet, steder leger helst ikke drar og der man ikke automatisk lager varige bånd til sine pasienter. Samtidig har han en dyp kjærlighet for dem som står lavest på rangstigen, men uten venstresidens paternalisme. Ovenfra-og-ned-holdningen gjør at man fort gir vekk goder som ender opp med å skape sosial oppløsning hos dem som man gir til.

– For eksempel!

– Når man legger ned fengsler går dette ut over dem som bor i de minst privilegerte områdene. Et eksempel er Fred og Rosemary West, som drepte en rekke unge jenter. Hadde det vært grundigere etterforskning tidligere ville de ikke ha kunnet ta livet av så mange. Øker kriminaliteten der du og jeg bor, kan vi bare flytte til et hyggeligere sted. Da er det lett å stemme på SV, når man ikke ser konsekvensene selv.

– Visstnok øker antallet innbrudd i lavinntektsstrøk når temperaturen synker. Den type mennesker som begår innbrudd orker ikke å reise så langt når det er kaldt.

– Jeg har snakket med Dalrymple, som egentlig heter Anthony Daniels. Han bor i Frankrike og jeg skrev en sak om banlieuene, og ble oppfordret til å ta kontakt med ham for å få bekreftet noe statistikk han hadde brukt.

– Leser du ofte denne slags?

– På privaten leser jeg stort sett skjønnlitteratur, mest norsk og tysk fra mellomkrigstiden.

– Hvorfor fenger dette?

– Jeg liker at mellomkrigstidslitteraturen bevarer idealene fra bildungsromanen, men samtidig er det lettere å identifisere seg med for eksempel Remarque enn med Jane Austen. Denne kampen mellom realismen og idealismen treffer meg. Jeg mottar jo en del nyere norsk skjønnlitteratur, og der synes jeg det er mye navleloplukking, folk med ekstremt begrenset livserfaring som synes de har noe å si bare fordi de er blitt født.


På nattbordet

Les også

-
-
-
-
-
-