Kommentar

Vedtaket om å tillate hijab i politiet minner sterkt om forslaget til blasfemilov, både i begrunnelse og fremgangsmåte. Fremtredende er mangel på prinsipiell tenkning og bråhast med å få saken vedtatt. Heller ikke hijab-saken ble sendt ut på høring, til tross for at den berører publikums forhold til ordensmakten.

VGs lederskribent og avisens tegner Roar Hagen går idag til frontalangrep på vedtaket. Hagens tegning er i seg selv verdt en kommentar: En bauta av en kvinne i svart burka, med POLITI skrevet over brystet dekker hele siden. Ved siden av en liten pjokk av en justisminister med påskriften: «Pipin den lille» Knut Storberget er garantist for lov og orden», tittende frem. Olsenbanden junior-ministeren sier: «Det er så viktig med tillit til politiet.» Bak titter Jonas Gahr Støre frem og sier tanketomt «Dialogue» ut i luften. Og på sokkelen står det: «Ingelin «Tingeling» Killengren direktør for et nøytralt politi.» Ingen er i tvil om hva Hagen mener.

Lederskribenten griper fatt i en formulering i Politidirektoratets innstilling, der det heter at uniformen «ikke skal tas til inntekt for sympati eller antipati med enkelte grupperinger, etnisiteter eller religiøse retninger.» Hvorfor har ikke justisdepartementet fulgt dette rådet, spør VG. Det er kjernespørsmålet når det gjelder hvordan politiet skal ta vare på publikums tillit. I det øyeblikk man tillater religiøse eller politiske markører, forstyrrer man denne tilliten.

Når vi ser et menneske i uniform, er det hverken dette menneskets geografiske tilhørighet eller sosiale bakgrunn som først slår oss. Uniformen er det som er fremtredende, som forteller oss hvilken funksjon dette mennesket har, og hva vi kan forvente.

Enkelt og greit. Innlysende, vil mange si. Professor emeritus ved Universitetet i Bergen, Gunnar Skirbekk, sier til Klassekampen at man diskvalifiserer seg selv hvis man insisterer på å bære religiøse eller politiske markører.

– Men dersom personen ikke skjønner at en må legge private og gruppemessige markører til side, er vedkommende ikke klar for å rekrutteres til politiyrket, sier Skirbekk.

..
Han mener det særlig i disse dager er viktig at politiet er nøytralt, når så mange konflikter oppstår rundt religion og religiøs symbolikk.

– Hvordan skulle politifolk med den jødiske kippaen kunne roe ned sinte muslimske ungdommer mot Israels krigføring mot Gaza? Eller hvordan ville politifolk med hijab bli tatt imot av den jødiske menigheten om de ble brukt til å patruljere en jødisk barnehage? spør Skirbekk.

Men hvordan har Politidirektør Ingelin Killengreen kunnet anbefale hijab? Killengreen forsøker å begrunne vedtaket. Hun skifter perspektiv og ser saken fra hijab-kvinnenes synsvinkel, ikke samfunnets. Da gjør hun seg til talsmann for deres rett til å delta i politiet, men som flere kjente danske jurister har påpekt: det er ingen menneskerett å være politikvinne.

Killengreen skriver om betydningen av følelsen av likeverdighet for hele befolkningen. Men problemet er at hijab-kvinnenes følelse av likeverd kun kan tilfredsstilles ved at den øvrige befolkningens følelse av likeverd settes til side.

Hun skriver at det er viktig at politiet ikke favoriserer spesielle grupper, og er blind for at det er nettopp det hun gjør.

– Politiet er avhengig av tillit for å kunne skape trygghet, og forebygge og bekjempe kriminalitet. Det er derfor viktig at hele befolkningen kan føle en likeverdighet i sin relasjon til politiet. Dette sikres gjennom god utdanning, samfunnsforståelse og den opptreden den enkelte tjenestemann/kvinne viser i sitt forhold til publikum, sier politidirektør Ingelin Killengreen.

Politidirektoratet understreker viktigheten av at politiet – som landets sivile maktapparat – skal representere et speilbilde av befolkningen, og ikke favorisere spesielle grupper eller etnisk eller religiøs tilhørighet. Som et ledd i dette er det av avgjørende betydning å rekruttere tjenestemenn og kvinner som representerer mangfoldet i befolkningen.

Vedtaket bygger på sviktende logikk. Er det derfor justisministeren ikke sendte saken ut på høring, men tok en egenrådig avgjørelse? Han ignorerte Politiets Fellesforbund som massivt er mot, og heller ikke Politijuristene var fornøyd med saksgangen.

Hva med Advokatforeningen, jusprofessorer og en rekke faginstanser som normalt tas med på råd? Det er oppsiktsvekkende at regjeringen velger å kutte ut høringsrunden i en så prinsipiell sak. Det tyder på at man ante at det ville vekke sterk motstand.

Regjeringen rotet det ordentlig til for seg i blasfemisaken, og de skal få like store problemer med å forsvare denne.

Religiøse hodeplagg i politiet

VG leder fredag 6. februar 2009