Sakset/Fra hofta

Thorbjørn Jagland m.fl. uroer seg over at Midtøstens vold kan bli importert til Norge. Jon-Eirik Lundberg og Sorle S. Hovdenak kloke vurderinger av hvordan medier, politikere og debattanter selv sørger for importen. Man greier det utmerket godt på egen hånd. Likevel er man sjokkert når muslimsk ungdom går amok i Oslo sentrum, og ser ingen sammenheng.

«Det er hybris å tro at vi, så langt fra begivenhetene, kan gjøre oss forhåpninger om å forstå noe som helst av den konflikten. Det er strengt tatt heller ikke den vi diskuterer til daglig. Israel / Palestina er et moralsk «work in progress» som innvirker i våre hjemlige uenigheter først og fremst. Grunnsetninger konfronteres, motsies, forsvares, redefineres, osv. Det er DE som former VÅRE politiske ideer, aldri omvendt. Det skjer i praksis gjennom selve formidlingen av begivenhetene. For oss foregår det ikke nede i Midtøsten, som vi intet vet noe om; TV-skjermen er i den sammenheng vår «virkelighetshorisont». Vi kommer aldri til å løse problemene for dem. Det vi tror vi forstår er ikke det som rent faktisk skjer. Men hvis ikke vi passer litt bedre på, kan vi, i våre interne uenigheter, komme til å aktivere instinkter som vi før har måttet nedkjempe. Det ligger ikke i blodet, det ligger i språket. Den ideologiske forbindelsen til Hamas har noe skjebnesvangert i seg. Den vil ikke gjøre fra eller til for palestinerne, men det er fare for at den kan komme til å reversere noe av det vi med enorme omkostninger skulle ha lært av Andre Verdenskrig.»

JEL

Jeg har også fundert over hva det er som kan utløse et slikt voldsomt hat som vi har sett innenfor Norges grenser, med et tillagt utgangspunkt i Gaza-krigen. Det kan ikke være mange mennesker i Norge som kan skilte med god innsikt i Midtøsten-problematikken. Likevel så tas det kategoriske og fanatiske standpunkter i det som fortoner seg for meg som en uhyre komplisert og uoverskuelig konflikt med en lang historie. Det synes åpenbart at konflikten er gjort om til en ideologisk fanesak som ukritisk brukes også innenrikspolitisk. Fra myndighetenes side synes det også tydelig at hensynet til en større minoritet teller mer enn hensynet til en mindre minoritet. Man har altså slått seg på ren maktpolitisk kvantitetsvurdering i stedet for å håndheve demokratiske kvalitative prinsipper. Det er etter mitt syn en meget skummel utvikling, der man tilkjennegir at man er villig til å ofre visse grupper i forhold til andre. Det lover ikke godt for fremtiden.

SH

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også