Sakset/Fra hofta

Første uke av kampanjen for Document.no AS ga 25.000 kroner som resultat. Ikke verst. Det er tydelig at Document har gode venner som ønsker at prosjektet kan fortsette. Det blir viktig å holde gløden levende og appellere til venner og bekjente om å kjøpe aksjer. På den måten vil sirklene bli større, og vi på red.siden merker responsen. Det ansporer oss til å arbeide og yte mer.

På en eller annen måte har det i tidens løp utkrystallisert seg noen oppfatninger rundt Document, et minste felles multiplum som jeg vil oppsummere som en tro på at folk i god tro har noe å bidra med. Man skal ikke bruke metermål på hverken mennesker eller meninger, for det er ingen gitt å se alle sider ved en mening, eller hvordan ting vil påvirke hverandre.

Heraklit hadde rett: alt beveger seg. Bak Document ligger både et ønske om å fange Bevegelsen, tidens hånd, og å strekke seg bakover, kjenne hva som skapte oss. Denne committment på fortiden fortoner seg som ytterst viktig.

Fremdeles romler det, fremdeles er det levende det som utspant seg i Athen for 2.500 år siden. Hvem snakket om at det ikke skjer undre? Det greske var et under: noen tanker og oppfatninger om mennesket og menneskets plass satte store ting i bevegelse.

Disse tankene og oppfatningene er usynlige for de fleste av oss, for de er lufta vi puster inn. Vi tar dem for gitt. Men de må forsvares, ellers kan de forvrenges og forvandles til sine motsetninger.

Tekstene finnes. Hvem som helst kan når som helst oppsøke dem. Men det krever noe aktivt, en mental handling. Og en åpenhet, en vilje til å åpne seg og se det med nye øyne.

Her mener jeg den digitale verden byr på helt nye muligheter for «møter» med fruktene av vår kultur. Man blir slått av hvor enormt produktiv menneskene har vært. Det gir mulighet for spesialisering, for økt innsikt – feks. nye utgravinger og oppdagelser skjer hele tiden – for onlinetilbud av tekster som ellers var forbeholdt spesialister. Det gjør historien til noe levende, og skaper en usynlig tråd til fortiden, der trafikken går begge veier. Fortiden sender oss nye oppdagelser og lar oss fordype oss i alt som er samlet og lagret, vi gjenopplever fortiden, og gjør den dermed levende igjen. Jorge Luis Borges’ drøm om Verdensbiblioteket er i ferd med å bli realitet.

Vår kultur er innstilt på opplevelse, på personlig gratification, men stilt overfor historien blir vi små. Det synes meg som om tiden heller kaller på ydmykhet og sans for historisk storhet, i alle betydninger av ordet, også den som øver seg i det lave.

Et bibelsk/poetisk uttrykk: to be brought low. Enten bøyer man seg, eller blir bøyd.

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også