Kommentar

Rockerkrigen i danske storbyer har potensial til å bli noe langt mer enn et vanlig gjengoppgjør. Det er noe annet enn oppgjøret mellom Hells Angels og Bandidos på 90-tallet. Den gang var det strid mellom danske bander. Man satte klamme rundt konflikten: Den berørte bare kriminelle miljøer. Denne gang er motparten av utenlandsk opprinnelse.

Det innføres et kulturelement, som gir store ringvirkninger. Både bandene selv, mediene, politi og offentligheten vil uvegerlig se konflikten gjennom briller som er farget av ens etniske tilhørsforhold. Dermed er muligheten til stede for at rekrutteringen vil øke, da folk vil føle at striden gjelder ens egen gruppe. Oppgjørene vil forplante seg til omgivelsene på en helt annen måte.

Betingelsene foreligger for at så skjer: Aktørene er villig til å anvende vilkårlig, hensynsløs vold slik at uskyldige blir rammet. Det har allerede skjedd, og skjedde igjen så sent som natt til søndag, i Vanløse utenfor København. Fra en bil ble det skutt mot gjestene på et sted hvor det foregikk festligheter av typen bryllup og jubileum. En gjest ble truffet i benet. En svensk familie som kom kjørende fikk et skudd gjennom frontruten som traff mannen i hodet. Vitner så en bil med innvandrerungdommer kjøre fra stedet.

Andre betingelse: Opprørende hendelser, som skyting som rammer en familie, utløser følelser i offentligheten og samfunnet. Mediene slår det selvsagt opp. De kan ikke la være, og folk blir opprørt. Særlig hvis det er den ene part som er hensynsløs overfor sivile. Hvis denne part er at utenlandsk opprinnelse, vil andre etniske konflikter blandes inn. Da blir bandeoppgjørene en del av den generelle debatten om integrering, identitet, omfang osv.

Mange av bandene har sterke innslag fra Midtøsten og Nord-Afrika, dvs. muslimske ungdommer. Dermed er ære og selvhevdelse involvert. Og makt. Og deres etniske fellesskap. Disse miljøene sladrer ikke, de føler derfor en generell mistanke fra politiet og beskytter sine «egne».

Det springende punkt er bruken av vold og våpen. Når unge arbeidsløse, asosiale menn får organisere seg i grupper og har tilgang til våpen, kan mye skje. Det vet vi fra Midtøsten. Det er samme dynamikk som i Libanon, Gaza og Vestbredden. Spranget fra bander på Nørrebro til militser i Midtøsten er ikke så stort. Prinsippene er de samme: unge, uintegrerte, selvhevdende menn som bruker våpen for å vinne makt og territorier.

Det er et annet skummelt trekk: at kampen gjelder territorium hvor man kan omsette hasj og andre stoffer. Når innsatsen gjelder store millionsummer, ikke engangsbeløp men løpende inntekter i år fremover, er man villig til å gå langt. Fordi utfordrerne er utlendinger som har sine etniske landsmenn i samme område, får kampen noen ekstra dimensjoner. Nørrebro kan bli et no-go area og bandenes territorium.

Informations reportasje fra Vollsmose utenfor Odense der det hersker et parallelt rettssystem på siden av det danske, er viktig. Det er visse innflytelsesrike personer som ordner opp, det være seg imamer eller andre. De har en egeninteresse av å drive selvjustis. Det gir dem makt. Det opprettholder klientsamfunnet og slektens og kulturens hierarkiske struktur. Bandene er et annet hierarki som kan sameksistere med det kulturelt-religiøse: det er ikke i ghettoene man selger stoff. De skaffer penger og sørger for «respekt».

Information beskriver et tilfelle med en pedofil palestiner som ble utsatt for lokalsamfunnets straff: gjentatte fysiske overfall. Kun en gang benytter avisen ordet som er dekkende: selvtekt. Politiet måtte gi opp og henlegge saken. De kom ikke videre i etterforskningen. De lokale bossenes ord veide tyngre. Hvis nå bandene kan søke tilflukt i ghettoene, vil motsetningene til det danske samfunn øke.

Politiet har lenge spådd en utvikling som den man nå ser: De mente det bare var et tidssspørsmål før utenlandske bander ville utfordre de danske. Nå mener noen at de allerede på 90-tallet, da Hells Angels og Bandidos slo hverandre i hjel, passet på å utvide sitt marked. I dag gjelder krigen hvem som skal være top dog.

Tilbage i 2004 skrev Rigspolitiet i deres årlige rapport om den organiserede kriminalitet i Danmark, at en række nye kriminelle grupperinger, heraf flere med anden etnisk baggrund end dansk, var dukket op i en række større, danske byer. Og at de syntes indstillet på at udfordre rockernes enevælde.

Moralistene påpeker at rasistiske dansker nå gjør Hells Angels til forsvarere av nasjonen. Det er en overfladisk betraktning som ikke gir noen forståelse. Utfordringen er reell nok: De utenlandske bandene vil ha trafikken for seg selv og er villig til å gjøre det som trengs. Det var ingen tilfeldighet som førte til krigen, ingen overreaksjon, den var varslet. Begge parter var forberedt på et oppgjør.

I 2005 skrev Rigspolitiet, at »styrkeforholdet« og »magtbalancen« mellem rockerne og indvandrerbanderne i løbet af det pågældende år havde ændret sig markant, bl.a. fordi rockergrupper i flere tilfælde havde indtaget en passiv rolle under konfrontationer. Desuden fastslog rapporten, at visse kriminelle grupperinger havde haft succes med at overtage flere af »rockergruppernes aktivitetsområder«, eksempelvis i forbindelse med hashhandlen.

Og i den seneste rapport – Rigspolitiets Banderapport fra 2007 – blev den tiltagende rivalisering, og en dyster fremtidsudsigt, beskrevet endnu mere eksplicit end tidligere:

»Det er Rigspolitiets vurdering, at modsætningsforholdene mellem de forskellige grupper og netværk samt modsætningsforholdene over for særligt Hells Angels fortsat vil bestå, og at disse modsætningsforhold også fremover vil kunne give anledning til konfrontationer.«

Det ubehagelige er å innse at denne gangen er hele samfunnet involvert pga ulik tilhørighet og fordi uskyldige blir ofre. Rundt de to aksene blir hele samfunnet involvert.

Det var ikke kun Hells Angels’ klubhus, det gik ud over, da ukendte gerningsmænd i nat åbnede ild på Petersmindesvej i Odense.

Også en nabobygning blev ramt af flere skud, oplyser Fyns Politi.

– Vi har fundet flere skudhuller i ejendommen ved siden af klubhuset. Ingen blev ramt, men det viser jo bare, at det her hurtigt kan gå ud over andre mennesker, siger politiinspektør Bjarne Sørensen.

Hvis en skal tro danske aviser er det Blå Gårdsplads Gruppen som vil presse Hells Angels ut av Nørrebro. HA ligger også i strid med Den Internationale Klub på Jylland. Begge har en kultur og et mål, penger, som gjør at de tørner sammen og noen blir drept. I dette tilfelle var det Osman Nuri Dogan (19) som ble skutt og drept utenfor en pizzeria i Brønshøj 14. august. Han var selv bevæpnet.

To uker senere finner man en granat utenfor HA-lokalene på Svanevej, det skytes nær et HA-hus på Amager. Natten til 8. september går 60-100 innvandrerungdom løs på biler og butikker i Jægersborggade på Nørrebro. Den er kjent som en rocker-gade. Biler og butikker får vinduer knust. Det er ren skremsel og terrorisering, man aner ikke hvem man rammer.

Det skytes to ganger mot butikker på Nørrebro som er tilknyttet HA. En mann får et skudd i halsen. Kulene suser en meter fra en barnevogn på fortauet. Biler får kulehull. Det er en stor skremsel i seg selv å oppleve skyting fra en passerede bil, eller se kulehull i sin egen bil: Man kunne vært død.

Natten til 16. september skytes det mot folk på en benk i Jægersborggade. Igjen kunne hvem som helst blitt truffet. Natten til 21. sept. er det festdeltakere i Vanløse det blir skutt mot. En svensk famliefar som kjører intetanende i en bil, blir truffet.

Imens kom en svensk familie kørende forbi i bil, og her blev føreren ramt af et projektil, der gik gennem forruden. Både festdeltageren og bilisten slap fra skuddramaet uden alvorlige skrammer.

»Ingen af de ramte har umiddelbart noget med hverken den ene eller den anden part at gøre,« siger Ove Dahl med henvisning til den seneste tids konflikt mellem rockere og indvandrerbander.

Det er unge menn med våpen som har initiativet. Akkurat som de unge som brant ned skoler, skur, biblioteker og garasjeanlegg over hele Danmark sist vinter. Vold ute av kontroll, vold som selvtekt har en stor demoraliserende effekt, på ordensmakten og på offentligheten. Man mister det mest selvfølgelige, det man tar for gitt: tryggheten, og dermed noe av tilliten til myndighetene. Det er alvorlige politiske følger.

Det som er enda mer alvorlig med rockerne og innvandrerbandene, er at konflikten denne gang har et etnisk element som involverer hele samfunnet. Og ikke bare Danmark, trådene går også ut til Midtøsten. Politiet har en umulig oppgave, og politikerne: Tør de erkjenne sammenhengene og forstå at organisert vold på private hender truer hele samfunnet?


Skud ramte tilfældige

Årelang optakt til konflikten