Nytt

Nedenstående er bakgrunnen for EF-domstolens omstridte avgjørelse av Metock-saken, og viser hvorfor Danmark, Irland og 9 andre EU-medlemmer mener at den vil skape problemer for samtlige EU-land:

I 2006 dukket indiske Sandeep Kumar opp i Irland og søkte om asyl. Han forklarte at han var kommet fra India via Moskva til Hvite-Russland.

Han kunne ikke forklare hvordan han derfra var havnet i Irland. Men Sandeeps fingeravtrykk avslørte ham: han hadde 3 år tidligere søkt om asyl i Belgia, hvor han ble avvist. Det hadde han ikke fortalt noe om i Irland. Heller ikke at han etter avslaget i Belgia hadde sneket seg ulovlig inn i Storbritannia og oppholdt seg illegalt i 3 år før han nå sto hos myndighetene i den irske hovedstad Dublin.

Etter reglene skulle Irland nå sende Kumar tilbake til Belgia, hvor han først søkte om asyl.

Den 14. juni besluttet irske myndigheter å utvise Sandeep Kumar fra Irland til Belgia. Dagen etter forelå det et brev fra Kumar til flyktningsmyndighetene: han trakk sin søknad om asyl. Den indiske mannen hadde giftet seg med en kvinne fra Estland som arbeidet ved en servicestasjon i Irland. Estland er medlem av EU – følgelig var inderens nye hustru en EU-borger som benyttet seg av EU`s regler om fri bevegelse av arbeidskraft. Som hennes mann hadde Kumar rett til oppholdstillatelse i Irland.

Det følger af et EU -direktiv fra 2004, som hele balladen om EF-domstolen og den danske udlændingelov handler om.

Men nej, sagde Irland til Sandeep Kumar: Sådan leger vi ikke. Vi har vores egne regler om, hvordan det EU -direktiv skal bruges. Vores regler kræver, at du har haft lovligt ophold i et andet EU -land først, og det har du ikke. Derfor er det lige meget, om du har giftet dig med en EU -borger fra Estland, som arbejder i Irland. Du skal sendes tilbage til Belgien.

Præcis samme regel havde Danmark lavet for at sikre, at reglerne om fri bevægelighed i EU kun kunne bruges til bevægelser inden for EU ‘s grænser – ikke til at lukke mennesker fra resten af verden ind i EU .

Den regel strider mod EU -retten, sagde Sandeep Kumar og hans advokat, som bragte sagen for retten i Irland.

Den 28. maj 2007 afgjorde Irlands High Court – der svarer til landsretterne i Danmark – sagen: Reglen er lovlig – Sandeep Kumar kunne ikke få opholdstilladelse i Irland som familiemedlem til en EU -borger, når han havde opholdt sig ulovligt i EU .

Det signal havde den irske regering ventet på.

For på mindre enn 2 år hadde det kommet 3000 ansøkninger om oppholdstillatelse til mennesker uten for EU, som var blitt gift med ikke-irske EU-borgere som bodde og arbeidet i EU. Ved første øyekast fremsto ikke det som underlig: Da EU ble utvidet med 10 nye øst- og sentraleuropeiske land i 2003, var Irland et av de få gamle EU-land som åpnet sine grenser for arbeidskraft fra de nye medlemslandene. Polakker, tsjekkere, estere, lettere og andre nyslåtte EU-borgere strømmet til i titusenvis for å få en jobb i Irland, hvor økonomien svulmet.

De som reiste ut, var typisk unge menn og kvinner uten familiemessige forpliktelser, men i den rette alder til å finne en partner.

Det viste seg imidlertid at det var et påfallende mønster i en del av de ekteskapene de tilreisende EU-arbeiderne hadde inngått: hele 500 av dem – langt de fleste kvinner – hadde angivelig falt for avviste asylssøkere og hadde giftet seg med dem. I stedet for å bli sendt tilbake til for eksempel Nigeria, hvor hele 25 prosent av alle asylsøkere til Irland kommer fra, hadde de avviste asylsøkerne forvandlet seg til ektemenn til EU-borgere med rett til opphold. Det viste seg også at spesielt kvinner fra baltiske land forelsket seg i avviste asylssøkere.

En annen ting tok seg også underlig ut: omkring 400 pakistanske menn som oppholdt seg i Irland på kortvarig visum som studenter hadde giftet seg underveis. Halvparten av dem hadde funnet en brud fra et svært lite land – Estland.

Alle – de avviste asylsøkere og de pakistanske studentene – søkte om opphold etter EU-reglene fordi de nå var gift med en EU-borger.

Efter dommen i sagen om den indiske løgnhals Sandeep Kumar sagde Irland nej til hundredvis af ansøgninger. De tidligere afviste asylsøgere fik brev om, at de ikke kunne få opholdstilladelse, men stod over for at blive sendt ud af landet, tilbage hvor de kom fra – med henvisning til den irske særregel, som krævede lovligt ophold i et andet EU -land først.

Principperne tager over

For et år siden tog det fart, og der gik principper i sagerne. EU -Kommissionen modtog i løbet af kort tid flere hundrede klager fra afviste ægtepar, som hævdede, at Irland krænkede EU -reglerne med sin særregel. Og mange af parrene indbragte deres afslag for domstolene.

Blandt dem det glade par på billedet: Donna og Hencheal Ikhogo. Han er afvist asylsøger fra Nigeria, hun britisk statsborger, som har boet og arbejdet i Irland siden 1996. Efter at han havde fået afslag på asyl i Irland, giftede han sig med britiske Donna og søgte opholdstilladelse efter EU -reglerne som ægtefælle til en arbejdskraftvandrende EU -borger. Ikhogo fik afslag efter den irske særregel, fordi han havde opholdt sig illegalt i landet, da han giftede sig med Donna.

Deres sag blev koblet sammen med tre andre par med en lignende historie – yderligere to mænd fra Nigeria og en fra Cameroun, som alle havde fået afslag på asyl og derefter giftet sig med kvinder, der var statsborgere i henholdsvis Tyskland, Polen og Storbritannien, men boede i Irland. Blandt dem var Blaise Metock, som senere kom til at lægge navn til den omtalte afgørelse fra EF-domstolen, som har hensat den danske regerings forhold til Dansk Folkeparti i krisetilstand.

De fire par blev hovedpersoner i den testsag, som skulle gøre en ende på striden i Irland: Havde Irland lov til at lave sine egne regler, som begrænsede brugen af EU -direktivet? De fire par havnede for Irlands High Court i marts i år. Dommeren her besluttede at spørge den højeste myndighed, når det handler om at fortolke EU -retten: EF-domstolen i Luxembourg.

Mens Irland ventet på at den prinsipielle saken skulle avgjøres i Luxemburg, haglet det inn med historier om misbruk av EU-reglene:

Den latviske avisen Diena avslørte annonser på datingsiden draugiem.lv, som siden 2006 hadde søkt etter kvinner fra baltiske land som mot tilbud om betaling, gratis reise, bolig og arbeid i Irland ville gifte seg med menn fra India. «Fiktive ekteskap – populært i Dublin for tiden» stod det å lese i annonsene. Den latviske journalisten Aleksandra Jolinka svarte på en annonse og fikk vite mer: ekteskapet innebærer ingen forpliktelser, det er bare en formalitet og det blir annullert etter 1 år – og de indiske mennene er ikke fra India, men fra Pakistan.

Politiet etterforsket saker på jakt etter misbruk av EU-reglene gjennom proforma ekteskap. Aksjonen ble kalt «Operasjon Gull», og avslørte blant andre en nigeriansk mann som sammen med sin nigerianske kone og barn mottok sosiale ytelser i Irland – samtidig som han søkte om oppholdstillatelse i Storbritannia etter EU-reglene som gift med en belgisk kvinne.

I mai i år kom det frem enda et eksempel på misbruk av EU-reglene da 7 kvinner og en mann ved retten i Derry ble dømt for å ha inngått proforma ekteskap med mennesker fra Nigeria og Kina med det formål å skaffe dem opphold som ektefeller til EU-borgere. De dømte var mellom 21 og 31 år, og i følge dommen var de alle i en «økonomisk og følelsesmessig vanskelig situasjon» da de lot seg lokke av betalingen på 1800 – 2500 pund for å la seg bruke i svindel-ekteskapene.

Justitsminister Dermot Ahern sammenfattede begivenhederne under en debat i det irske parlament i maj: »Der er en stærk baggrund for at hævde, at et betydeligt antal mennesker indgår arrangerede ægteskaber for at omgå love og regler«.
En talsmand for justitsministeriet i Irland, Mary A. Jordan, sætter over for Morgenavisen Jyllands-Posten tal på: I 2007 modtog de irske myndigheder flere end 2.000 ansøgninger om opholdstilladelse efter EU ‘s ægtefælle-regler.

»Cirka 30 pct. af ansøgningerne involverer personer, som opholdt sig illegalt i Irland eller kun havde en begrænset eller midlertidig opholdstilladelse, og som dermed skaber en mistanke om, at der er tale om proforma-ægteskaber, som har til formål at omgå reglerne for indvandring,« siger Mary A. Jordan.

Inntil i sommer behøvde ikke irske myndigheter å etterforske om det faktisk er hundrevis av proforma ekteskap blant de flere enn 2000 søknader. I alle de tilfellene der det – i følge justisdepartementet – er grunn til mistanke, kunne søknadene avvises med den irske særregelen: de som har oppholdt seg illegalt i landet da de ble gift, kunne utvises.

De som hadde kommet inn på kortvarig visum for å for eksempel studere, fikk lov til å gjøre studiene ferdig – men ekteskapet skaffet dem ikke den ettertraktede femårige oppholdstillatelse som kan etterfølges av permanent opphold og statsborgerskap.

Men dette endret seg i Luxemburg fredag 25 juli, da 13 dommere i EF-domstolen avga kjennelse i saken om Blaise Metock og Hencheal Ikhogo samt 2 andre ektemenn, som irsk rett 4 måneder tidligere hadde bedt om å få tolket. Dommerne besluttet at Irlands regler er ugyldige og har vært det siden de ble innført i 2006.

Til tross for at Irland hadde støtte fra 10 andre EU-land, herunder Danmark, besluttet EF-domstolen at Irland og de øvrige EU-land ikke får kreve forutgående lovlig opphold i et annet EU-land før man gir oppholdstillatelse til ektefeller til EU-borgere som benytter seg av den frie bevegelighet mellom landene. At Hencheal Ikhogo oppholdt seg illegalt i Irland da han giftet seg med britiske Donna er irrelevant, hevder EF-domstolen.

Den irske regjeringen vurderer konsekvensene av dommen slik:

»Det er innlysende at avgjørelsen i høy grad øker illegale innvandreres incitament til å forsøke å arrangere et proforma ekteskap med en EU-borger,« sier Mary A. Jordan.

EF-domstolen sier imidlertid ikke at Irland, Danmark og de andre EU-landene skal lukke hvem som helst som kan skaffe en vielsesattest med en EU-borger inn i landet. Hvis søkeren utgjør en fare for landets sikkerhet eller det dreier seg om et proforma ekteskap, kan myndighetene si nei.

Men det vil kreve en individuell undersøkelse av hver enkelt sak; i Irlands tilfelle mange hundre hvert år, og en bevisførsel som kan være vanskelig.

»Det er realiteterne, som myndighederne må forholde sig til,« siger Hilkka Becker, chefjurist hos Immigration Council of Ireland, der rådgiver indvandrere.

»Myndighederne må vurdere sagerne individuelt. De har beføjelserne til det. Og der er jo altid mulighed for at trække en tilladelse tilbage, hvis man efterfølgende finder ud af, at ægteskabet var proforma.«

Irland afventer endnu svaret på, hvad EF-domstolens afgørelse betyder for Sandeep Kumar, inderen, der forsøgte at lyve sig ind i Irland. Han ankede sin sag til den irske højesteret, hvor den endnu ikke er behandlet.

EU-kommisjonen ved Jonathan Faull sier at EU er parate til å lytte til den danske regjeringens innvendinger mot EF-domstolens omstridte avgjørelse om rett til opphold som ektefelle til EU-borgere i Metock-saken. EU-kommisjonen skal i følge Faull arbeide intenst for å finne en løsning på problemet som ikke bare berører Danmark.

Faull vil ikke gå i detaljer om hva EU-kommisjonen konkret vil gjøre, men forsikrer at kommisjonen er villig til å diskutere alle muligheter for å forhindre misbruk av EU-reglene, da avgjørelsen i Metock-saken er et europeisk problem, som har gitt en rekke EU-land i problemer i forhold til nasjonale utlendingslover.

Fra Jyllands-Postens indblik-artikkel av journalist John Hansen: Løgn, fup og EU-ægteskaber. Artikkelen finnes ikke på nett. Via Snaphanen

Vi gjør for øvrig oppmerksom på at ingen av de 4 ekteparene i Metock-saken mistenkes for å ha inngått proforma ekteskap.