Kommentar

Russernes opptreden tyder på at man ønsker å gjøre noe langt mer enn å jage georgierne ut av Sør-Ossetia. Man ønsker å gi Georgia en lærepenge. På putinsk betyr det blodig. Tiblisi er idag bombet, liksom Gori og havnebyen Poti lørdag, alle mål som ligger utenfor Sør-Ossetia.

I Abkhazia har separatistene angrepet Kodori-dalen, det eneste landområde som georgierne holder i enklaven. FN-soldatene i området fikk beskjed om å dra og føyde seg. Interfax melder at det er ankommet russiske soldater i Abkhazi. Russiske styrker står klare til å rykke inn i Georgia fra Abkhazia.

På punkt etter punkt ser man likheter med Slobodan Milosevics kriger: bruken av etniske minoriteter, som av historiske grunner har mot Georgia. Sørosseterne utgjør rundt 70.000 mennesker. De er etnisk forskjellige fra georgierne. De har et eget språk som er i slekt med persisk.

Georgia brukte det russiske tsardømmets fall til å erklære seg uavhengig, i likhet med en rekke områder som hadde en fortid som fyrste eller kongedømmer. Men sørosseterne foretrakk som mindretall bolsjevikene. Det førte til blodige sammenstøt, og sørosseterne husker fremdeles navnet på landsbyene som georgierne overfalt.

Konflikten fikk en reprise da Georgia ble uavhengig på 90-tallet. Også denne gang foretrakk sørosseterne Moskvas beskyttende hånd. Men nye konfliktpunkter er kommet til: Sør-Ossetia er blitt et sentrum for smugling. Med smugling følger mafia, og det er strid om revir og fordeling både blant den sørossetiske og georgiske mafia. Det finnes knapt økonomi utover smugling.

På toppen av dette driver Moskva sitt skitne spill: sørosseterne har fått utdelt russiske pass. To kiler inn i georgisk territorium er det perfekte instrument for å undergrave Georgias regjering. Putin vil ikke bare skremme vekk NATO. Han vil drive gjennom en rollback av demokratiseringen i de nå uavhengige sovjetrepublikkene, fremfor alt Georgia og Ukraina. Ved hjelp av Gazprom har Moskva snart satt Europa energipolitisk sjakk matt.

USA advarer: hvis Moskva ikke snur kan krigen få store konsekvenser. Hvordan vil krigen påvirke den amerikanske valgkampen er allerede et relevant spørsmål? Fra Irak til økonomi – med ett seiler et tredje spørsmål opp: Putins Russland.

Retorikken

Milosevic og de bosniske serberne perfeksjonerte en egen morderisk retorikk: man anklaget den andre part for overgrep, og påberopte seg store lidelser, alt mens man selv forbreredte store forbrytelser.

Da Putin ankom Vladikavkaz lørdag sa han at Georgia hadde begått «fullstendig genocid» på sørosseterne.

Russlands FN-ambassadør Vitalij Tsjurkin, som vi husker fra Kosovo-krigen, holdt en pressekonferanse der han i meget aggressive ordelag sa at 2.000 mennesker var blitt drept. -Hvilke andre bevis trengte verden for å begripe at det var snakk om folkemord?
Det er Goebbels-metoder: vær frekk nok og publikum mister munn og mæle.

Utenriksminister Sergej Lavrov sa i et intervju med BBC igår at georgiske soldater hadde skutt og drept sårede fanger.

Mønsteret fra Bosnia er gjenkjennelig: en oppsvulmet retorikk er ikke bare overdrivelser. Det har en mørkere betydning og signaliserer hva man selv har i sinne.

Les også

-
-
-
-
-
-
-
-

Les også