Sakset/Fra hofta

To hendelser knyttet til Irak og 9/11 som på hver sin måte illustrerer at virkeligheten er uregjerlig. Anthrax-brevene som sjokkerte USA like etter 9/11 kom ikke fra «fienden», men fra en nut case som hadde arbeidet med biologisk krigføring for det amerikanske militære.

Bruce E. Ivins begikk selvmord. Han var tilsynelatende en gudfryktig, respektabel borger, men tålte ikke avvisninger, særlig fra kvinner, og utviklet seg til en sosiopatologisk drapsmann. Han kjørte sju timer for å postlegge brevene med anthrax som drepte fem, gjorde 17 syke og lammet den føderale regjeringen.

At det var en regjeringsansatt forsker som sto bak, har vært kjent i lengre tid. Men detaljene gjør historien tydeligere. Det er litt som i filmen «Die Hard IV»: en skuffet, betrodd ekspert velger å vende våpnene mot samfunnet. Dette var ikke film.

Den andre «inkongruente» hendelsen står Bush-administrasjonen selv for, hvis man skal tro Ron Suskind. I sin nye bok påstår han at CIA forfalsket et brev fra Iraks etterretningssjef om at Saddam hadde WMD, høsten 2003, etter at man forsto at så ikke var tilfelle. Prestisjetapet var for stort. Man måtte ha noen indisier som tydet på det motsatte.

The Iraq Intelligence Chief, Tahir Jalil Habbush — a man still carrying a $1 million reward for capture, the Jack of Diamonds in Bush’s famous deck of wanted men — has been America’s secret source on Iraq. Starting in January of 2003, with Blair and Bush watching, his secret reports began to flow to officials on both sides of the Atlantic, saying that there were no WMD and that Hussein was acting so odd because of fear that the Iranians would find out he was a toothless tiger. The U.S. deep-sixed the intelligence report in February, «resettled» Habbush to a safe house in Jordan during the invasion and then paid him $5 million in what could only be considered hush money.

In the fall of 2003, after the world learned there were no WMD — as Habbush had foretold — the White House ordered the CIA to carry out a deception. The mission: create a handwritten letter, dated July, 2001, from Habbush to Saddam saying that Atta trained in Iraq before the attacks and the Saddam was buying yellow cake for Niger with help from a «small team from the al Qaeda organization.»

The mission was carried out, the letter was created, popped up in Baghdad, and roiled the global newcycles in December, 2003 (conning even venerable journalists like Tom Brokaw). The mission is a statutory violation of the charter of the CIA, and amendments added in 1991, prohibiting the CIA from conducting disinformation campaigns on U.S. soil.

Hvis denne historien er sann så er den eksempel på en administrasjon som synker ned til et lavmål. Man produserer falske bevis i ettertid, for å rettferdiggjøre seg, for hvem og hva?

På hver sin måte illustrerer de to episodene at virkeligheten er annerledes enn vi liker å tro: en gal forsker slipper løs anthrax på sitt eget land etter tidenes verste terrorangrep. Styresmaktene lar produsere et brev som skal bevise noe de allerede selv vet ikke er tilfelle. Trodde Bush-administrasjonen til slutt på sine egne fantasier?

The Forged Iraqi Letter: What Just Happened?