Feature

Beijing har de siste år fått noen nye monumentalbygg, som er blant de fremste i verden: De er tegnet av internasjonale arkitekter, og vitner om et nytt selvbevisst Kina, et Kina som rekobler seg til tidligere tiders storhet, der estetikk spilte en stor rolle.

Nicolai Ouroussoff har en meget interessant artikkel om de arkitektoniske mesterverkene som har reist seg. Han sier Beijing idag er som New York ved begynnelsen av det 20. århundre, da man fikk følelsen av å komme til fremtiden når man gikk ned gangbrua.

Det er av overmåte stor betydning at Kina omfavner modernismen og moderniteten. Men det er fortsatt med stor ambivalens: kommunistpartiet sitter som en propp i systemet og tør ikke slippe kontrollen. Det gir seg rent fysiske utslag. Dagens arkitekter lager bygg som ønsker å være åpne og inkluderende for offentligheten. Men åpenhet er noe kommunistpartiet frykter.

Rem Kohlaas har tegnet det nye kringkastingshuset for CCTV, og det har et område som er åpent, men myndighetene stenger det av. Det samme gjelder tilgangen til Den himmelske freds plass: den er kun mulig å entre gjennom underjordiske kontrollpunkter.

Det er ikke tvil om at Kina har sluppet løs kreative krefter, men vil partiet greie å kvele dem?

In Changing Face of Beijing, a Look at the New China