Hans Rustad Kommentatorer hjemme og ute forsøker frenetisk å benekte at det er noen sammenheng mellom børsfallene og «realøkonomien». Det må være et klart eksempel på at man er del av problemet og ikke løsningen.
Når sjeføkonom i Nordea, Steinar Juel, står og snakker om at det står bra til med norsk økonomi, at lønningene går opp, og at vi kan forvente oppgang også i år, må man gni seg i øynene. Hvem er det de prøver å lure? Harald Magnus Andreassen fra First Securities og Tormod Andreassen, drev på i samme spor: børsfallet hadde ikke smittet over på realøkonomien, som om det er noe forskjell på børsen og realøkonomien. Børsen er en målestokk på realøkonomien. Når det er krakk på børsen smitter det realøkonomien. I det hele tatt å si noe slikt sprøyt får en til å forstå hvorfor det blir panikk. Disse «ekspertene» er selgere, og de er smittet av sitt eget spill.
Slik var det også i juli 98 da finansuroen begynte i Thailand. Da snøballen begynte å rulle sprengte den alle vanlige parametre. Det gjør denne uroen også, og da er ekspertene ubrukelige. De tør ikke tenke utenfor boksen.
«There is indeed some panic,» said Thomas Mayer, the chief European economist at Deutsche Bank in London. «What we’re seeing, in Europe and Asia, is that the markets are pricing in a recession.»
Hvis markedet diskonterer, skriver inn, en resesjon kan fallet bli stort. Det snakkes om 500 poeng på Dow Jones tirsdag.
«There is indeed some panic,» said Thomas Mayer, the chief European economist at Deutsche Bank in London. «What we’re seeing, in Europe and Asia, is that the markets are pricing in a recession.»
Hvor lang og hvor dyp blir bølgedalen? Det er spørsmålet.
Det sies at ECB, den europeiske sentralbanken vil sette opp renten for å dempe inflasjonen. Det må være galskap i dagens situasjon. Men det må også være galskap å sette den for fort ned, slik flere maser om her på berget. Økonomien trenger å kjøles ned, og sogar smake på resesjon. Det er ikke sunt når folk tror oppgangen er en naturlov.
