Feature

Adonis_poet.jpg

I sin takketale for Bjørnson-prisen, kom den syriske poeten Adonis med noen tanker om forholdet mellom poesi og islam.

Poesien har i arabernes liv, en spesiell historie og plass, kanskje enestående i den moderne verden. Den var, før islam, fri og uavhengig. Det var poesien som var den første kilden til tanken i den førislamske perioden.
–Til gjengjeld skjedde en radikal endring ved islams komme. Dens inntreden ikke bare marginaliserte poesien men ribbet den for dens frihet og uavhengighet, sa Adonis.
Han mener at islam, ved å utnevne seg til den enerådende rammen for all forståelse, krever å avgjøre hva som er vakkert og stygt, lovlig og forbudt. Da blir poesien bare en tjener for religiøse verdier.
– Mer enn det, islam har bannlyst sannheten som poesien uttrykker. All forståelse som stammer fra poesien eller som er uttrykt ved den, må ifølge islam være forvirring og feiltakelser. Religionen gjør krav på den eneste rette kunnskap, sa han.

Adonis sier at ethvert poetisk skrift innenfor det arabiske språk, i dag, nødvendigvis må komme fra en visjon radikalt motsatt den religiøse visjon. Den poesi som ikke er i stand til å bryte med de religiøse forestillinger, er en ufunksjonell og underkuet poesi.

Bjørnsonprisvinner refset islam

Les også

-
-
-
-
-