Gjesteskribent

Adonis

La meg demonstrere.

Det er ikke noe problem å både bedrive religionskritikk OG fordømme drap på uskyldige. Man kan til og med godt bedrive begge deler ut fra de samme humanistiske motivene:

1) Jeg har ingenting til overs for drittunger med våpen. Vi hadde en av dem her i Norge for noen år siden. Og for noen dager siden var den en annen i New Zealand som drepte 50+ uskyldige muslimer. Dette strider mot alt jeg står for, og jeg føler dypt med de som har mistet et familiemedlem i angrepet. Disse drittungene får meg til å revudere min motstand mot dødsstraff, for de fortjener ikke bedre.

2) Jeg har heller ingenting til overs for dogmatisk tankesett, særlig ikke når religion, politikk og krig inngår i miksen. Jeg stiller meg bak alle disse sitatene fra «Vold og islam» av den syriske poeten Adonis:

«Islam har omgjort seksualiteten og islamisert kvinneligheten. Den har forvrengt kvinneligheten ved å gjøre den til en eiendom eller en ting som kan eies. Kvinnen tilhører ikke seg selv lenger. Hun er blitt mannens gjenstand. Islam har på radikalt vis skilt det mannlige fra det kvinnelige.»

«I islam er bevegelsen nødvendigvis vendt mot fortiden. Fremtiden har ingen mening og eksisterer bare i lys av fortiden: Fortiden er nåtidens fremtid. Det er slik man må forstå «fremskrittet» ifølge islam: en imitasjon i praksis av det idealet som fortiden er.»

«Det vi har igjen av religionen i dag, er ikke annet enn en drapsmaskin. Daesh flagger med denne forvandlingen av guddommen til en maskin som dreper. »

«Det er bittert å se på islam i dagens verden, man blir rasende og opprørt av det. Uvitenhet, grusomhet, obskurantisme … Halshugge, buksprette kvinner, voldta, plyndre … Slike gjerninger undertegner menneskelighetens død. Muslimene på sin side sier ingenting om denne virkeligheten. Nå og da høres en stemme her eller der. Men det finnes ikke noe skikkelig opprør.»

«Profeten førte kriger og ble rik etter hvert som han vant seire. Krigsbyttet var enormt».

«Islams fremgang kom fra krigsbytte. Islam gikk inn for vold, krig og erobringer fra begynnelsen av.»

«Muslimen ser verden gjennom det islamske bildet, som er gammelt og lukket».

«Det å bedrive tenkning i det arabiske samfunnet, er det samme som å erklære krig mot samfunnet».

«Den muslimske kulturen er et tilbakeskritt, når man betrakter det som fantes forut for den.»

«Før islam var kvinnene fri og kunne inneha ledende funksjoner i sine stammer».

«den førislamske diktingen er tankens, kjærlighetens og subjektivitetens dikting».

«Når islam legges frem som den absolutte løsningen, avfeies de eksistensielle problemene, som kjærligheten, døden og friheten».

«Islam tvang seg på andre folk med makt; det ble en historie om erobringer. Folk måtte enten omvende seg eller betale en ekstra skatt. Så volden i islam går hånd i hånd med utbredelsen.»

«(Koranen) er en ekstremt voldelig tekst. (…) vi finner ikke et eneste vers som innbyr til tenkning, eller et vers om fordelene ved å bruke fornuften eller åndsevnene sine i betydning av skapende åndsevner».

«Man kan trygt si at volden er iboende i islam».

«Troen er nært knyttet til skrekken».

 

Farjam Movafagh er leder av Sekulær Allianse.

Først publisert på Farjam Movafaghs Facebook-side.

 

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.