Sakset/Fra hofta

Sverige scorer høyest på EUs integrasjonsbarometer. Hva er det man måler, spør Rita Karlsen i Human Rights Service. Jo, det er hvor lett det er for familier å bli gjenforent feks. Men det sier ingenting om hvor godt integrasjonen går. Da må man gå til virkeligheten og se det er langt vanskeligere.

Det er lettere å stille opp kriterier som viser hvor lett eller vanskelig det er for innvandrere å komme inn og slå seg ned. Da kommer Sverige på topp med sin åpne dørs politikk og Danmark kommer på bunnen. Men er det da integrasjonen man måler i dens egentlige betydning? Eller er det, som Rita Karlsen, sier om man snakker stygt om innvandrerne? Det blir nemlig en konsekvens av en politikk hvor perspektivet er innvandrernes. Hvis det er gnisninger er det fordi de innfødte ikke oppfører seg pent.

EU kommisjonen har kommet med flere utspill og undersøkelser som har skapt debatt i en rekke land. Det er kommet hard kritikk både for metodevalg, definering og operasjonalisering av variabler, analyse og gjennomføring. Forskere har trukket seg fra prosjekter ut fra det de har opplevd som faglig lavt nivå eller tilnærmet fravær av faglig kvalitet. Men kanskje er den største utfordringen medias mikrofonstativrolle når EU taler. Så også i går – samtlige medier i samtlige land fortalte det EU ville de skulle fortelle. Skal jeg legge godviljen til, kan jeg ta høyde for at EUs undersøkelse ble misforstått av media. For EUs undersøkelse handler om integreringspolitikk – ikke om konsekvenser.

EUs undersøkelse baserer seg på innvandreres muligheter til:
– ikke bli diskriminert
– oppnå familiegjenforening
– politisk deltakelse
– muligheter til å oppnå langtids eller permanent oppholdstillatelse
– få statsborgerskap
– adgang til arbeidsmarkedet

En undersøkelse som måler den nasjonale integreringspolitikken gjennom dens lover forteller i beste fall noe om det aktuelle landets ambisjoner, men det sier ingenting om empiriske realiteter. At Sverige i høyere grad enn andre har åpnet sitt land for innvandrere – også gjennom familiegjenforeninger – kan neppe så mange ha unnlatt å få med seg. Sverige har til og med laget lover som tilsier at hvis det er mistanke om proforma ekteskap, så er det staten som må bevise falskheten heller enn at «ekteparet» må bevise riktigheten. At slikt gir høy skåre på «muligheten til familiegjenforening» er fullt forståelig. På samme måte er det fullt forståelig at Danmark, med sitt regelverk om 24-årsgrense og tilknytningskrav til Danmark for familiegjenforening, kommer dårlig ut. Og Norge, med blant annet sitt krav om forsørgelse, kommer ut midt på treet.


Integreringsundersøkelse uten rot i virkeligheten