Rita_Ottervik

Tirsdag denne uken utkom en bok om Trondheims-ordfører Rita Ottervik og Arbeiderparti-makta i byen. «Røde Ritas regime» er skrevet av seks forfattere som med ulike innfallsvinkler gir et lite flatterende bilde av ordføreren. Kristian Dahlberg Hauge, tidligere bystyrerepresentant for FrP, mener Ottervik har gjort Ap uangripelig gjennom en solid blanding av kynisme og politisk kløkt.

Den av medforfatterne som er blitt mest omtalt er kommunikasjonsrådgiver, Knut Røe. Han tar nemlig for seg Adresseavisen og dens unnlatelsessynd. Avisen har satt enkeltsaker på dagsorden, men unnlatt å undersøke hvordan Ap-regimet i byen har utøvd sin makt. Røe savner en systematisk, kritisk journalistikk om hvordan det politiske regimet i Trondheim opptrer. Røe mener at Adresseavisen ikke – har drevet kritisk journalistikk overfor Ritas regime

«Ser vi på Adresseavisens dekning av Ritas regime i Trondheim i 13 år, er det noe som glimrer ved sitt fravær. I strømmen av notiser, reportasjer og kommentarer om tjenesteproduksjon, fagledelse og politikk i Trondheim kommune leter man forgjeves etter systematisk, kritisk journalistikk på hvordan det politiske regimet utøver makt. Undersøkende Adressa-journalistikk på aktiviteten i Rådhuset forekommer, men da er det gjerne fagsjefer som blir ettergått. I den grad Rita blir bedt om å kommentere, sier hun det politiske ledere av hennes kaliber alltid sier i første omgang: Dette er alvorlig, slik skal det ikke være, nå er det viktig at rådmannen snur hver stein og rydder opp. Og så blir det med det. I hele 13 år har Adresseavisen i det store og hele latt det politiske sporet ligge og heller fulgt det faglige»

Trondheim kommer ofte dårligst ut av storbyene i statistikk over kvalitet i kommunene, skriver Røe i kronikken «Historiene som ikke ble fortalt» (Adresseavisen, 13.10.). Men til tross for dette, så unnlater Adresseavisen å drive systemkritikk av byens politiske maktsentrum gjennom 13 år. Røe har noen teorier om hvorfor Adresseavisen ikke har drevet undersøkende journalistikk på byens politiske regime som har hatt stålkontroll i en halv mannsalder.

ANNONSE

20161016_002209

Hvorfor har Adresseavisen latt være å undersøke hvordan politisk makt er blitt utøvd av Ritas regime i 13 år? Er det et resultat av svak redaksjonell ledelse? Er det den gamle frykten for å bli oppfattet som høyreavis som fortsatt sitter i veggene, og som gjør at de nøler med å ettergå makt utgått fra Arbeiderpartiet og LO? Eller er det journalistenes og redaktørenes egne politiske holdninger som gjør at de maktkritiske spørsmålene om et rødt regime ikke blir stilt på morgemøtene i redaksjonen? Kan det være posisjonen som nyhetsmonopolist som virker sløvende, det at ingen andre undersøkende journalistmiljøer puster dem i nakken? Er det Trond Giskes mye omtalte nettverksbygging blant journalister som gjør at motforestillingene mot å rigge et undersøkende prosjekt kommer like raskt som forslaget om å gjøre det? Eller er det den politiske opposisjonen i Trondheim under Høyres ledelse som må ta ansvaret fordi den ikke har maktet å samle seg om en konsistent regimekritikk, noe som kunne gitt Adressa-journalistene en tilskyndelse til å ettergå regimet?

Myten om Adresseavisen som høyreavis er seiglivet og ble seinest bekreftet  av Rune Skarstein i Klassekampen 12.10. da han åpnet med -Sjølv den konservative Adresseavisen… Røe tror imidlertid at det er litt av alt dette som har gjort Adresseavisen tannløs i møte med Ritas røde makt. Sjefredaktør i Adresseavisen, Tor Olav Mørseth vedgår i lørdagens utgave at Røe har noen gode poenger. Kanskje kan sjefredaktørens innrømmelser åpne for en avis som vil bevege seg fra systemtro til systemkritisk – også når makta er farget rød?

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629