Kommentar

Madeleine-saken har utviklet akkurat slik det var grunn til å anta: portugisernes mistanke har raknet og etterforskerne går nå tilbake til utgangspunktet. Det handler om en kidnappingssak.

Amid further signs that the case against the four-year-old’s parents was near collapse, a source close to the inquiry admitted that the police investigation had reached an «impasse».

Kate and Gerry McCann have said that they would be prepared to undertake lie detector tests to clear their names.

Men det er ikke bare portugisisk politi som befinner seg i en blindgate. Det gjør også VGs redaksjon, som har satset 100 prosent på at foreldrene ville tilstå, eller bli tiltalt for drap. Til tross for at alle journalistiske instinkter skulle tilsi det motsatte sendte Bernt Olufsen seks journalister ut for å dekke saken. De fikk samme beskjed som ved en norsk drapssak: fyll fire sider.

Journalistene Hans Chr. Hansson og Lars Håkon Grønning, samt fotograf Richard Eriksen hadde åpenbart beskjed om å vinkle saken på mistanken mot McCanns. De hadde lite å gå på, fordi portugiserne ikke hadde mye å fare med. Derfor falt de ned på insinuasjoner, rykter og spekulasjoner. Slikt blir det dårlig journalistikk av.

I stedet for å stille de høyst betimelige spørsmål om kvaliteten på portugisernes arbeid, som har vært tema fra dag én, kastet VG-redaksjonen seg på rykte- og bakvaskelseskarusellen. Harald Berg Sævereid gjorde det samme i Storbritannia.

Jeg vil tro noen av de utsendte hadde en vond smak i munnen over noe av det de skrev. Desken fulgte opp med forsider av Madeleine dag etter dag. Hadde ingen på desken vondt i munnen? Tenkte de ikke på sine egne barn? Hvordan ville de selv likt å bli hengt ut på denne måten, helt forsvarsløse? Det verste er liksom-medfølelsen, som i dette tilfelle var rene likskjendingen.

Så sent som igår skrev VG: Anklager foreldrene for SVIK. Innbyggerne i badebyen Praia de Luz føler seg ført bak lyset av Kate og Gerry McCann (39)

Fra London supplerte Sævereid med at McCann-saken er blitt «storpolitikk»: «På høyeste politiske hold i London er beslutningen åpenbart tatt. Ekteparet Kate og Gerry McCann skal renvaskes.»

Det som er åpenbart er at Sævereid ikke har skam i livet, men utnytter sin status og lesernes uvitenhet til å vri en story så den passer VGs kram: Brown vil sørge for at sannheten skjer fyldest, fordi inkompetent portugisisk politi og presse kan komme til å begå et justismord.

Tonen hos Sævereid er blitt mer resignert. VG kan ikke innkassere. De har satset feil. Igår måtte Sævereid erkjenne:

Etter hvert er det vanskeligere og vanskeligere å tro at Kate McCann har hatt noe med Madeleines forsvinnning å gjøre.

Sæverid spør om portugiserne sitter tilbake med noe annet enn «rykter og fortsatte lekkasjer som skal sverte Kate og Gerry McCann?». Han burde stille spørsmålet til seg selv, sine kolleger og redaktørene.

Dekningen av Madeleine-saken representerer et lavmål i journalistikk. Det hjelper ikke at ofrene er britiske. Denne saken er spesiell, som avisene stadig gjentar.

Jeg er redd den kynismen vi har sett utfolde seg også vil bli anvendt på andre saker. Gjelder ikke Vær Varsom-plakaten i utlandet?