Sakset/Fra hofta

Alan%20Gilbert.jpg

Spørsmålet har ofte blitt stilt i den musikkinteresserte delen av cyberspace de siste dagene. Alan Gilbert har vært operasjef i Santa Fe, og er for tiden sjef for Stockholm-filharmonien. For noen dager siden ble han utnevnt til generalmusikkdirektør for New York-filharmonien. For de fleste er hans navn fullstendig ukjent.

I tillegg til at ingen visste hvem han var, er det flere faktorer som gjør valget av ham overraskende:

1. Han er 40 år gammel. Som regel blir orkesterledelse regnet for å være 70-åringenes domene.
I musikkverdenen finnes det ikke fordommer mot eldre mennesker, snarere tvert imot. De fleste hadde regnet med at NYPO ville «ta en Chicago«, altså overtale et par gamlinger til å dele på sjefsjobben mens en klarte å rekruttere en fyr sent i 50-årene eller tidlig i 60-årene til å ta over etter Lorin Maazel, som går av i 2009.

2. Han er amerikaner. Amerikanske orkestre synes å lide av mindreverdighetskomplekser overfor egne talenter, og foretrekker europeere i sjefsstolen.

3. Han er født og oppvokst i New York. For første gang i orkesterets historie sitter et bysbarn på toppen. Begge Gilberts foreldre og hans søster er forøvrig fiolinister i orkesteret.

4. Hans spesialitet er samtidsmusikk. Særlig er han interessert i nordiske samtidskomponister – helt naturlig etter tiden i Sverige. Til tross for utmerkede amerikanske samtidskomponister, gjennomfører NYPO svært tradisjonelle programmer. Hvis det oppstår misnøye med Gilbert etterhvert, vil den nok primært være knyttet til konflikter mellom ham selv og resten av ledelsen (samt publikum) angående programsammensetning. På den annen side er Riccardo Muti utnevnt til første gjestedirigent, hvilket burde tilfredsstille de mer konservative konsertgjengerne.

Jeg har vel egentlig ikke gjort meg opp noen bastant mening om utnevnelsen. Dette kan blir morsomt, og Gilbert er kjent som ensemblebygger med et sterkt ønske om å rekruttere nye talenter, men jeg er nå engang skeptisk til en som setter Magnus Lindberg høyere enn Brahms.

I blogosfæren er meningene forsiktig optimistiske. Den bloggende dirigenten Kenneth Woods har jobbet sammen med Gilbert, og er meget begeistret over utnevnelsen. La oss håpe Alan Gilbert viser seg å være rett mann på rett plass. Og NYPO kan vel neppe bli kjedeligere enn under Maazel.