Kommentar

Krisjanis Norvelis.jpg

Dette er Krisjanis Norvelis, som sang rollen som fyrst Germin i The Latvian National Operas oppsetning av Jevgenij Onegin for tre uker siden.

En hører av og til folk avfeie Tsjaikovskijs musikk med at «Han ble født for tidlig til å skrive for Hollywood». Av årsaker jeg ikke skal komme inn på her, regnes musikk som er lett tilgjengelig harmonisk sett ofte for mindreverdig. Hvis en ikke liker musikk som inneholder melodier og skjønnhet (eller ikke vil innrømme at en liker det), bør en holde seg unna Pjotr Iljits. Jeg er blant dem som mener at ingenting overgår de gamle gutta, og setter pris på en saftig, romantisk opera.

Det er først når en hører Tsjaikovskijs vokalverker at en slås av hvor malerisk hans musikk er. Hans tonsetting av Pusjkins roman må være ett av historiens beste eksempler på vellykket forening av tekst og musikk. Librettoen av Konstantin Sjilovskij er lite endret fra Pusjkins originalmanus – kanskje det også vil være riktig å hevde at Pusjkins prosa har mye musisk ved seg?

Jevgenij Onegin er et klassisk russisk drama med ulykkelig kjærlighet, vennskap som blir satt på prøve, forspilte muligheter, død og elendighet. Den depressive Tsjaikovskij kunne vel neppe finne noe prosastykke som passet bedre til hans egen personlighet og tragiske livsløp.

Både Aira Rurane (Tatjana) og Samsons Izjumovs (Onegin) var gripende, men den flotteste stemmeprakten hadde Krisjanis Norvelis (Gremin). Denne rollen er liten, men svært rørende. Orkesteret var suverent, som forventet av et orkester med et historisk sett mer eller mindre tvungent forhold til det russiske repertoaret. Dirigent Martins Ozolins, nok et eksempel på de lokale talenter, var et for meg ukjent navn, men en mann jeg gjerne hører flere ganger.

Les også

-
-
-
-
-
-