Sakset/Fra hofta

En av konklusjonene på indre overveielser er at red. kommer til å benytte sin rett til å presentere motforestillinger til rådende oppfatninger. Dvs. der hvor man ser tendenser til at man graver seg ned i et spor, vil kranbilen prøve å hjelpe til.

Jeg vil prøve å myke opp stoffet med variert stoff, mer flanerende. Film, musikk, små ting i hverdagen som flimrer forbi og likevel etterlater sin spor.

Samtidig vil jeg forbeholde meg retten til å gå i rette med oppfatninger som preger kommentarspaltene. Det gjelder i særlig grad historikken bak Bosnia-krigen. Tendensen til revisjonisme er alarmerende. Forsøkene på retroaktiv strømlinjeforming ut fra dagens behov er farlige. Dette er faktisk en parallell til Holocaust-revisjonismen. Hvorfor det er slik er interessant: En NRK-reporter var i sin tid presseoffiser i Forsvaret og kunne fortelle besøkende pressefolk at serberne hadde mer rett enn vi trodde. En parallell til Libanon-oppdrag, men det viser kanskje at de politiske instinktene handler om noe annet enn sans for rettferdighet. Skal vi snakke orwellsk og si at det også finnes en politisk korrekthet blant «de islamofobe»?

Alle ord stivner i løpet av noen måneder og blir til klisjeer hvis vi ikke sørger for å være våkne og selvkritiske.

Hvis man skulle lykkes å omskrive historien om Milosevics kriger kan det komme til å rive med seg mer. Det er slett ikke slik at disse tankene kun finnes i randsonen. Bistandsminister Erik Solheims tanker om at internasjonale krigstribunal kanskje gjorde mer skade enn gavn, har samme resultat.

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også