Sakset/Fra hofta

Håvard Simensen hadde en kronikk i BT om at en forfeilet multikulturalisme ikke må resultere i omfavnelsen av en ny norsk nasjonalisme. Han gir en helt gal fremstilling av hva vi har skrevet og mener om tema, og selve analysen er også feil.

SAMTIDIG SOM BYRÅKRATER og politikere omfavner symbolpolitikk, gråter høyrepopulistene av fortvilelse. De motsetter seg selvsagt at den rotnorske identitetspakken skal utvannes. Noen av bloggerne i miljøet rundt HonestThinking.org og Document.no hevder at ensartet etnisitet er avgjørende for en vellykket samfunnsutvikling. Mangfold betyr «multihelvete» mener redaktøren av HonestThinking. Men på deler av venstresiden tviholder man også på nasjonsbegrepet. Venstreradikalere i Klassekampen og SV påstår at nasjonalfølelsen er en nødvendig forutsetning for oppslutningen om utjevningspolitikk. Derfor – mener de – må man holde fast i nasjonalismen, slik at ikke høyrepopulistene skal komme og stjele dens positive innhold. Høyre- og venstrepopulistene konkurrerer om hvem som er flinkest til å vifte med det norske flagget.

Nå kan sikkert Simensen ha sine ord i behold med den romslige formuleringen, «noen av bloggerne rundt», men leserne av kronikken vil unektelig få inntrykk av at dette er noe man mener redaksjonelt. Så er ikke tilfelle og det forbauser meg at Simensen ikke har fått det med seg. Vi har nettopp understreket at vi må bevege oss ut av inndelingen i «dem» og «oss» som følger av dagens debatt, enten man er av de «snille» eller «slemme». Jeg finner uttrykket «multihelvetet» svært upassende. Det er løsmunnet bruk av ordet helvete. Jeg tror folk reagerer på uttrykket.

Multikulti har fortjent og fortjener kritikk, men det går ikke an å skru klokka tilbake. Vi har aldri skrevet at «en ensartet etnisitet er avgjørende for en vellykket samfunnsutvikling». Hvordan skulle det skje i dagens Norge? Masseutvisning? Noen drømmer nok om gamle dager, men de er ugjenkallelig forbi. Hva med veien fremover?

Simensen tar feil når han tror at det er en ny nasjonalisme på gang. De som forfekter dette er marginale grupper. Men det som har skjedd er at politikere som Gordon Brown og enkelte norske har sagt at man må ha oppslutning om visse felles verdier. Når Simensen kaller dette «ensretting» er han helt på jordet.

Det overveiende flertallet av dem som flytter til Europa ønsker derimot å integreres bedre i samfunnet de lever i. Men hvorfor kreves det lojalitetserklæringer til nasjonene i Europa? Må fellesskap bygges gjennom ensretting av verdier?

ER DET IKKE snarere slik, at det som forener deg med andre mennesker i samfunnet i større grad handler om den banale hverdagen vi deler?

Jeg tenker på slike kjensgjerninger som at vi puster i den samme luften, jobber sammen, lever i samme by – og ellers oppfører oss noenlunde sivilisert mot hverandre. Lojalitetskravene som utformes i disse dager går lengre enn selvfølgelige krav om at man må lære seg språket og følge lovene der man bor. «Nasjonale verdier» er noe mer: Hvorfor skulle andre mennesker være nødt til å ha de samme kulturelle preferansene som deg, mene det samme som deg eller ha de samme holdningene som deg?

Så lenge man ikke utover vold mot – eller misbruker – andre mennesker, spiller det ingen rolle hvilket flagg man foretrekker å vifte med, eller hvilke ritualer man velger å ta til seg? Hvorfor skulle man være nødt til å love troskap til én av de 25 kryptiske nasjonale identitetene som man i dag forsøker å rekonstruere i Europa? Det er jo ikke nasjonale verdier som har æren for Europas relative fremgang. Vi kan tvert imot si at dagens Europa har suksess på tross av nasjonale verdier.

Kampen om Europa

Fravær av vold er ikke nok til å holde et samfunn sammen. Demokrati er noe mer enn en formell struktur. Når Simensen skriver at dagens Europa har suksess på tross av nasjonale verdier, rører han ved et ømt punkt. For EU er ingen spesiell suksess, hvis man ser på politisk oppslutning. Tvert om forvitrer nasjonalstaten og erstattes av mistro og tom retorikk.

Det er tvert om nasjonalstaten som har skapt Europa, på godt og vondt. I Norden har det vært mest godt: det nasjonale fellesskapet skapte det samhold, den tillit og solidaritet som gjorde det mulig å bygge en velferdsstat. Den flyter ikke på penger, den flyter på tillit. Hvis den forsvinner, går samfunnet i oppløsning. Så hvordan konstruerer vi en ny felles identitet med mennesker for hvem slaget på Stiklestad eller Trandum-skogen ikke gir noen mening? Mitt svar er at det er å oppdra de unge i den frihetlige tradisjonen, som trekker på det beste i norsk kultur og historie. Det betyr å tåle konflikt og kalle en spade en spade. Verden har kommet til oss, og vi vil late som om vi kan fortsette som før.

PS: Jeg har nettopp sett Louis Gallois forkynne kutt på 10.000 ansatte i Airbus. Det som en gang var symbolet på europeisk suksess er i ferd med å bli en fiasko. Nederlag og bekymring sto skrevet i ansiktene på pressekonferansen. Kunngjøringen ble utsatt fem måneder fordi Frankrike og Tyskland kranglet om hvem som skulle ta flest kutt. Europa, konkret!