Gjesteskribent

Av Leif Rognan: Den rødgrønne regjeringen kunne, ifølge Kristin Halvorsen, ha sprukket på Mongstadsaken. SVs nærmest kompromissløse holdning til krav om CO2-rensing fra dag én ble på rekordtid endret til Aps mer pragmatiske standpunkt. SVs nye trosbekjennelse ble som kjent å tillate sterk økning av CO2-utslippene i flere år før en tilfredsstillende renseteknologi er på plass.

Det mest bemerkelsesverdige ved Mongstadsaken er imidlertid ikke det politiske kompromisset, men Jens Stoltenberg personlige garanti for at en tilfredsstillende renseteknologi vil bli funnet underveis. Med en mine som kunne minne om fordums, litt kjepphøye, statsledere i søreuropa proklamerte han at norsk renseteknologi (representert ved fagmiljøene i trekløveret Aker, Hydro og Statoil) vil redde verden fra den varslede klimakatastrofen.

I et anfall av beskjedenhet fortalte Jens og de rødgrønne oss at den «nye resenseteknologien» kan sammenlignes med USAs månelanding. Begeistringen kom også frem i statsministerens nyttårstale; – å utvikle den fremtidige løsningen på CO2-rensing har en vanskelighetsgrad lik en månelanding, og vil bli Norges viktigste gave til menneskeheten noensinne.

Vel, vel kan man si. Det er seriøst og godt ment så hvorfor harselere? Jo, årsaken er at Norge ikke er det eneste landet som arbeider med renseteknologi for CO2-gass. Det pågår utviklingsprosjekter mange steder i verden. Både EU og USA har industrielle miljøer som er godt i gang med å finne teknologiske OG økonomisk tilfredsstillende løsninger. De rødgrønnes klokkertro på at det er i Norge «the leading edge» befinner seg, kan fort bli gjort til skamme. Sannsynligheten for at noen andre kommer før oss er faktisk ganske stor.

Det norske selskapet Sargas hevder at de har en renseteknologi for CO2 som gir 95% utbytte til under kr100/tonn i rensekostnader. Teknologien egner seg primært for kullkraftverk, men er også appliserbar på gasskraftverk. Det er mer enn hyggelig at det er et norsk selskap som nå varsler at de har en løsning på gang, men poenget er at de rødgrønnes garanti om at det er VI som kommer med fremtidens løsning hviler på et vaklende grunnlag. Sargas skal nå teste ut løsning i stor skala, og som kjent er «the proof of the pudding in the eating». Vi ønsker lykke til.

Også på dette området gjør for øvrig norsk presse ingen research for å sette seg bedre inn i hva som skjer på området. Dette til tross for at rensespørsmålet kan være av avgjørende betydning for vår fremtid.

Hvordan vi skal håndtere «nasjonens skam» hvis noen andre slår oss ? Den Soria Moria-inspirerte målsettingen om ta «ta en månelanding» kan komme til å krasje underveis. Man må nesten være politiker for å gå så langt ut på kanten av stupet som Stoltenberg og de rødgrønne gjør. Vi ønsker alle at han får rett, men innslaget av selvskryt minner vel mye om Askeladdens friske uttalelser.

For de som ønsker å glede seg over en teknologisk triumf på området (norsk sådan) kan klikke seg inn på: http://e24.no/makro-og-politikk/article1618464.ece. Men ikke alle er like optimistiske: http://e24.no/makro-og-politikk/article1618465.ece. La oss bare ikke glemme at det finnes mange dyktige miljøer i verden. Kanskje det blir et indisk selskap som blir vinneren? Det er som kjent lang vei til månen.