Kommentar

Saken om nicknames og dårlig tone/stil har aktualisert visse problemstillinger rundt den nye offentligheten som nettet representerer. Jeg forsøker en status.

Nettet representerer noe helt nytt. Det er ultrademokratisk, og gir enhver et informasjonstilfang som tidligere bare store korporasjoner rådde over. Men hva gjør vi med all informasjonen? I forhold til informasjonsmengden er Norge utrolig ensporet. Å utfordre denne konsensus er ingen lett oppgave. Det tar tid og krefter, men selv om frontene har hardnet, er det også tegn til misnøye og at folk søker nye fortolkninger.

Inn kommer blant annet denne siden. Besøkstallet har vist jevn stigning. Det samme har kommentaraktiviteten. Det er selvfølgelig en sammenheng: man får større publikum.

Samtidig har kvaliteten på siden jevnt over vært høy. Det har vært lite av den utskjelling og personlige sleivspark og politisk råpreik som preger debatten på de store nettsidene. (bortsett fra noen klønete forsøk fra høyreekstreme, som raskt ble avvist).

I sommer skjedde noe nytt da Lars Gule deltok i en debatt om Israel og sionismen. Frontene var klare. Det ble en lang debatt. Utover høsten dukket det opp andre som ville «ta» Gule. Gule var ikke uvillig og det utspant seg «endeløse» debatter. Det om inn noe hissig, påståelig, og «du også» som ikke appellerte til meg. Særlig en som kaller seg Jeffrey Geiger var ivrig etter å utfordre Gule.

Det toppet seg for en uke siden da det viste seg at en og samme person hadde brukt minst 14 nicknames. Noen sier det ikke eksisterer noen regler for siden. Men dette er uskrevne regler: akkurat som at man ikke leser andres post.

Det virker som om det går litt fort for enkelte, og jeg vil gjerne få slå fast: Denne siden er i hovedsak blitt til gjennom en liten gruppe menneskers engasjement og interesse. Det er et langsiktig prosjekt. Vi har holdt på i tre år, og tenker langsiktig. Folk som kommer inn som kommentatorer surfer på den goodwill siden har hos leserne og de som måtte kjenne til den. Den jevne leser kan bære over med overtramp. Men når de blir mange og systematiske, er de særlig skadelig for de mennesker som er innom av og til. Ordet ville raskt spre seg: siden er overtatt av ekstreme krefter.

De menneskene som hospiterer på siden med sine eksentriske synspunkter er gratispassasjerer på det arbeid vi har nedlagt. De er alle anonyme. Hvis anonymitet blir et skalkeskjul for å kjøre frem militante holdninger, spotte og utfordre, tildele karakteristikker i fleng, er det noe galt. Da misbruker man den tilliten som anonymiteten baseres på.

Det synes jeg var helt tydelig holdt på å skje, og vi innførte IP-visning som sjokkterapi. Nå har jeg fått såpass mange negative reaksjoner at jeg motvillig godtar Willys løsning om å vise «IP-logget» i status.

Trade-off blir at jeg blir strengere med takt og tone. Min tålmodighet er oppbrukt hva gjelder personen som kaller seg Jeffrey Geiger: han spør om vi er «gule» og får det svar han fortjener: Get out.

Les også

-
-
-
-
-
-